Den Doble Y, se vår presentasjon.

Les om våre mål her >

	Store variasjoner i veistandard

Opplysningsrådet for Veitrafikken publiserer data fra Norsk veidatabank hvor de ved hjelp av utvalgte indikatorerer viser hvor store forskjeller det er i veistandarden i Norge. Her kan man bla se at ulykkesfrekvensen er lav i Akershus (som har en stor andel 4-felts motorveier) på tross av høye fartsgrenser, mens man f.eks i Finnmark har mange ulykker på tross av lav trafikk.

Les mer >

	Statens bilbudsjett for 2006

Politikerne vil kreve over 34 milliarder mer fra billistene enn de bruker til veiformål i 2006.

Politikernes overskuddsmaksimering på bilistenes bekostning er sterkt økende:

Les mer>

	Vi trenger flere motorveier!

4-felts motorveier er den eneste veistandarden som kan kombinere høy fremkomlighet og god sikkerhet. Norge hadde i inngangen av 2004 kun 213km slike sikre veier, og det utgjør bare 0.8 % av riksveinettet

Sverige har et motorveinett på 1600km som utgjør 6,1% av riksveinettet. Det betyr at hver innbygger i Sverige har nesten 4 ganger mer motorvei til disposisjon enn hver nordmann.

Dersom Norge hadde hatt et motorveinett som utgjorde 6.1% av riksveinettet slik som i Sverige, ville vi hatt et motorveinett som knyttet sammen 90% av Norges befolkning.

Vi foreslår bygging av et norsk motorveinett på 2175 km snarest mulig, men det vil ta 25 år for å komme på dagens svenske nivå.

Les mer>

	Et moderne veinett mellom regioner - den doble Y

For at Norge, som det siste vestlige land, skal få et moderne veinett mellom sine regioner, må følgende forutsetninger være oppfylt:

• Norge må ha en politisk leder og ledelse som har visjoner til å se helheter og evne til å gjennomføre utbygginger uavhengig av muligheten for lokale og regionale prioriteringer.
• Norge må ha ett Storting som vedtar helhetlige utbygginger i stedet for stykkevis og delt utbygginger.
• Norge må få en finansieringsmodell som sikrer helhetlige utbygginger uavhengig av årlige driftsbudsjetter.
• Norge må i mye større grad åpne opp for internasjonal konkurranse på anleggsmarkedet.

Vi foreslå derfor den doble Y som er et moderne motorveinett for å binde regionene sammen. Den doble Y gir moderene stamvei mellom

• Stavanger/Haugesund-Bergen
• Vestlandet-Østlandet
• Sørlandet-Østlandet
• Østlandet-Trøndelag/Nord-Vestlandet
• Innad i østlandsregionen mellom Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark

Les mer >

	Bedre stamveier mellom regioner gir bedre miljø

Så langt i år har personbiltrafikken økt med 3,2 prosent og tungtrafikken med 9,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Prognosene i Nasjonal Transportplan tilsier en økning på bare henholdsvis 0,7 prosent og 1,7 prosent i året fram til 2012.

Påstanden om at nye bedre stamveier gir økt trafikkvekst er like gammel som oppfinnelsen av bilen. I Norge er det like stor trafikkvekst på de .utrangerte stamveiene., for eksempel E-18 på Sørlandet, som på de få motorveiene vi har her i landet. Trafikkveksten på våre stamveier må møtes med en storstilt satsing på å modernisere Norges "utrangerte" veinett.

Les mer >

	Tidstapet - det reelle tapet ved dårlige veger

Selv om staten i sine regnskaper går i overskudd på den norske bilparken taper den samme stat milliarder hvert år. Hver eneste arbeidsdag må bl.a. 37 000 tunge kjøretøy bruke masse ekstra tid og ressurser på å komme seg frem på Europas dårligste vegnett.

Den politisk styrte samfunnsutviklingen med sentralisering har blant annet medført at energibruken for frakt av maten vår i dag er omlag 7 ganger høyere enn energien som er brukt for å fremstille selve maten. Et nytt motorvegnett ville sannsynligvis halvert tidskostnader og driftskostnader mellom de store sentraliserte regionale varelagrene.

Les mer >

	Innspill stamvegsutredning

Vi har sammen med Bilaksjonen sendt inn et forslag i forbindelse med Stamvegsutredningen.

Les mer (Microsoft Word dokument) >

	Kampen om veiutbygging

Når økonomene i Finansdepartementet sier at fastlandsøkonomien er overopphetet, og at det derfor ikke kan brukes mer penger på vei, er oljeinvesteringer ikke en del av fastlandsøkonomien. Oljeinvesteringer, selv landbasert anlegg som Melkøya og Ormen Lange, kan det fritt brukes penger på. Når disse anleggene, på til sammen 120 milliarder, nå snart er ferdig, sier anleggsbransjen at de har kapasitet til å være med på et veiløft. Men nei, det går ikke, det vil ødelegge fastlandsøkonomien.

Les mer >

	Tar du ansvaret?

Dagens samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, kan ikke stå ansvarlig for mange av sommerens dødsulykker. Men hun vet at det er trafikktettheten som dreper på dårlige veier og ikke dårlige sjåfører på gode veier. Hun vet også at dersom det bygges en motorvei i en region vil antall dødsulykker totalt sett gå kraftig ned, ikke bare på den nye veien men også på den gamle stamveien som får vesentlig mindre trafikk.

Les mer >

	Hva er et motorveinett mellom regionene?

En moderne motorvei er en stamvei som binder regionene sammen. Den har planfrie kryss og går utenom alle tettsteder. Med tilførselsveier vil et motorveinett ta unna en stor andel av person-, gods- og tjenestetrafikk og gi videre store miljø- og tidsgevinster samt avlaste sekundær veinettet. Bare tidsgevinsten ved et motorveinett ville vært enorme og sannsynligvis oversteget oljeinntektene, da dette er tidsgevinster inn i evigheten.

Rundt 1970 ble de norske motorveiplanene på om lag 800 km lagt i en skuff. I alle andre land i Vest-Europa var det derimot full "trøkk" på motorvei - investeringer gjennom hele 70-, 80- og 90- tallet. Tilsvarende er det nå i Øst-Europa. Resultatet er at Norge kun har i overkant av 200 km motorvei, en desidert bunnplassering blant alle industrialiserte land.

Hvordan bør et norskt motorveinett bygges ut og finansieres?

Les mer >

	50 års jubileum - Et vegnett som binder landet sammen

Det amerikanske Interstate motorvegnettet, som binder regionene i USA sammen, feirer 50 års jubileum i år. Tidligere president Dwight D. Eisenhower regnes som gudfaren til dette vegnettet. Byggingen av dette vegnettet var starten på en økonomisk vekst uten sidestykke i historien. Eisenhower sin modell for vegbygging og finansiering ble fulgt opp i mange europeiske land. Selv i Danmark på 90 tallet. Men aldri i Norge. I Norge har vi bygd vegene stykkevis og delt siden 1800-tallet. President Eisenhower var en av USA´s største nasjonsbyggere. Har vi noen gang hatt slike i Norge?

Les mer >

	Gladnyhet for miljøvennlig transport

Fullt avgiftsfritak for det miljøvennlige drivstoffet bioetanol, og fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Det var gladnyheten finansminister Kristin Halvorsen slapp på SV sitt landsstyremøte.

Når det gjelder hydrogenbiler, sier finansministeren at det planlegges en rute for fylling av hydrogendrivstoff mellom Oslo og Stavanger. Det bør elles bare være begynnelsen.

Full satsing på for eksempel tappestasjoner med hydrogendrivstoff og /eller bioetanol på alle de viktigste stamvegene betyr at ekspressbussene enkelt kan gå over på dette. Da er spikeren satt i kista for argumentene om miljøvennlig kollektiv persontrafikk på fjernjernbane (ikke lokaljernbane).

Les mer >

	Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sine prioriteringer

I sin tiltredelseserklæring sa samferdselsministeren at den nye rødgrønne regjeringen skulle være "rå" når det gjaldt å øke rammene til samferdsel. Siden har vi hørt mest om at det tar tid å snu skuta etter den forrige regjering. I tillegg er vel byråkratene i eget departement og Finansdepartementet mestere i å jekke ned nye samferdselsministre med ambisjoner.

Les mer >

	E-134 og næringslivets veibehov

Norge sitter i dag med et av Europas dårligste veinett og dette fordyrer all transport i Norge med over 50% i forhold til andre land. Her er det store samfunnsmessige- og næringsinntekter å hente, men norske skiftende regjeringer og storting har ikke prioritert dette.

Problemet ligger i at oljeinntekter, skatter og avgifter kommer inn som en synlig kontantstrøm i statskassa, men de klarer ikke å se samfunnsgevinster på samme måte. Resultatet er at vi har et etterslep på veiutbygging i Norge på 30-40 år og dette har kostet landet og alle som er avhengig av transport, enorme beløp. Hadde vi ikke hatt oljeinntektene, hadde vi blitt tvunget til å bygge.

Les mer >

	Råtner nasjonen Norge på rot pga samferdselspolitikken?

I den moderne del av verden har det foregått en utrolig sentralisering og spesialisering av industrien. Dette har medført et eksplosivt transportbehov de siste 30 årene. Norge har tatt del i denne nye utviklingen med nedlegging av lokalskoler, nærbutikker og lokale slakterier, men vi har ikke fulgt opp med det vesentlige, nemlig bygging av effektiv infrastruktur.

Les mer >

	Husmannsånden i norsk vegpolitikk

Boken "Stykkevis og delt" spørres hvorfor Norge er det eneste vestlige land som ikke har bygd opp en moderne infrastruktur i form av et helhetlig og landsdekkende moderne vegnett? Hvorfor har Norge det desidert dårligste stamvegnettet i Europa og hvorfor har ikke Norge et motorvegnett mellom de største byene?

Les mer >

	Regjeringen forventer 12.000 drepte og hardt skadde i veitrafikken i Nasjonal Transportplan (2006-2015)!

Omfanget av forventet trafikkdrepte på våre veier tilsvarer en grusom togulykke på Åsta eller en flystyrt gjennomsnittlig hver 20. dag gjennom hele planperioden på 10 år. Statistikken for 2004 med 259 drepte og ca 12100 ulykker blir fremstilt som positive tall!

Halvparten av ulykkene kunne vært unngått med nye og bedre veier. Hva er årsaken til neglisjeringen av trafikkofrene i landet vårt?

Les mer >