Denne siden inneholder kommentarer som ble skrevet frem starten av 2008, men dessverre er mange av dem like aktuelle i dag.

Fra og med januar 2008 har vi gitt ut nyhetsbrev.

Et moderne veinett mellom regioner - den doble Y
For at Norge, som det siste vestlige land, skal få et moderne veinett mellom sine regioner, må følgende forutsetninger være oppfylt:

• Norge må ha en politisk leder og ledelse som har visjoner til å se helheter og evne til å gjennomføre utbygginger uavhengig av muligheten for lokale og regionale prioriteringer.
• Norge må ha ett Storting som vedtar helhetlige utbygginger i stedet for stykkevis og delt utbygginger.
• Norge må få en finansieringsmodell som sikrer helhetlige utbygginger uavhengig av årlige driftsbudsjetter.
• Norge må i mye større grad åpne opp for internasjonal konkurranse på anleggsmarkedet.

Vi foreslå derfor den doble Y som er et moderne motorveinett for å binde regionene sammen. Den doble Y gir moderne stamvei mellom

• Stavanger/Haugesund-Bergen
• Vestlandet-Østlandet
• Sørlandet-Østlandet
• Østlandet-Trøndelag/Nord-Vestlandet
• Innad i østlandsregionen mellom Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark

Les mer >

Bedre stamveier mellom regioner gir bedre miljø
Så langt i år har personbiltrafikken økt med 3,2 prosent og tungtrafikken med 9,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Prognosene i Nasjonal Transportplan tilsier en økning på bare henholdsvis 0,7 prosent og 1,7 prosent i året fram til 2012.

Påstanden om at nye bedre stamveier gir økt trafikkvekst er like gammel som oppfinnelsen av bilen. I Norge er det like stor trafikkvekst på de .utrangerte stamveiene., for eksempel E-18 på Sørlandet, som på de få motorveiene vi har her i landet. Trafikkveksten på våre stamveier må møtes med en storstilt satsing på å modernisere Norges "utrangerte" veinett.

Les mer >

Tar du ansvaret?
Dagens samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, kan ikke stå ansvarlig for mange av sommerens dødsulykker. Men hun vet at det er trafikktettheten som dreper på dårlige veier og ikke dårlige sjåfører på gode veier. Hun vet også at dersom det bygges en motorvei i en region vil antall dødsulykker totalt sett gå kraftig ned, ikke bare på den nye veien men også på den gamle stamveien som får vesentlig mindre trafikk.

Les mer >

Kronikk motorveinett
Sommerens store avisdebatt ang våre veier har synliggjort behov for stor nytenkning på området. Skal Norge få europeisk standard på stamveinettet mellom de største byene vil det kreve investeringer på flere hundre milliarder. Med dagens investeringsnivå vil det ta 70 år. Selv om bevilgningene økes med en milliard og to vil det monne lite. Vi betaler nå prisen for en fullstendig feilslått veipolitikk gjennom en årrekke.

Les mer >

Kampen om veiutbygging
Når økonomene i Finansdepartementet sier at fastlandsøkonomien er overopphetet, og at det derfor ikke kan brukes mer penger på vei, er oljeinvesteringer ikke en del av fastlandsøkonomien. Oljeinvesteringer, selv landbasert anlegg som Melkøya og Ormen Lange, kan det fritt brukes penger på. Når disse anleggene, på til sammen 120 milliarder, nå snart er ferdig, sier anleggsbransjen at de har kapasitet til å være med på et veiløft. Men nei, det går ikke, det vil ødelegge fastlandsøkonomien.

Les mer >

Jernbanen - et miljøvennlig alternativ?
De fleste steder i Norge har ikke jernbane tilbud og kommer heller ikke til å få det. Bygg ut det norske veinettet i stedet for jernbanen. Veinettet dekker hver krok i dette landet. Hvorfor ikke da gjøre dette veinettet mer effektivt i form av moderne veier som korter ned kjøretid og har en bedre flyt? Fyll videre dette veinettet med et landsdekkende ekspressbusstilbud med hyppige avganger og hydrogen som drivstoff.

Les mer >

Hvordan bør et motorveinett bygges ut og finansieres?
Samtlige partier på Stortinget ønsker nå å utrede prosjektfinansiering av store vei- og jernbane prosjekt. Finansiering som følger prosjektet og går uavhengig av de årlige bevilgningene på statsbudsjettet. Finansieringsformen utredes derfor nå av Samferdselsdepartementet.

I skrivende stund er det høykonjunktur og dermed etterspørselpress både nasjonalt og internasjonalt blant de store entreprenørene. Det bør vi ta hensyn til, hevder mange økonomer. Andre mener det har ingen betydning. Tvert i mot. De store entreprenørene kommer dersom det er penger å hale. Er det mer lønnsomt å bygge veier i Norge enn Tyskland vil alle komme hit. Derfor må vi satse uavhengig av høykonjunktur. Det gjør de i Dubai. Der importerer de billig arbeidskraft i fleng. Når oljen tar slutt har de verdens råeste infrastruktur som genererer penger.

Les mer >

Hva er et motorveinett mellom regionene?
En moderne motorvei er en stamvei som binder regionene sammen. Den har planfrie kryss og går utenom alle tettsteder. Med tilførselsveier vil et motorveinett ta unna en stor andel av person-, gods- og tjenestetrafikk og gi videre store miljø- og tidsgevinster samt avlaste sekundær veinettet. Bare tidsgevinsten ved et motorveinett ville vært enorme og sannsynligvis oversteget oljeinntektene, da dette er tidsgevinster inn i evigheten.

Rundt 1970 ble de norske motorveiplanene på om lag 800 km lagt i en skuff. I alle andre land i Vest-Europa var det derimot full "trøkk" på motorvei - investeringer gjennom hele 70-, 80- og 90- tallet. Tilsvarende er det nå i Øst-Europa. Resultatet er at Norge kun har i overkant av 200 km motorvei, en desidert bunnplassering blant alle industrialiserte land.

Hvordan bør et norskt motorveinett bygges ut og finansieres?

Les mer >

50 års jubileum - Et vegnett som binder landet sammen
Det amerikanske Interstate motorvegnettet, som binder regionene i USA sammen, feirer 50 års jubileum i år. Tidligere president Dwight D. Eisenhower regnes som gudfaren til dette vegnettet. Byggingen av dette vegnettet var starten på en økonomisk vekst uten sidestykke i historien. Eisenhower sin modell for vegbygging og finansiering ble fulgt opp i mange europeiske land. Selv i Danmark på 90 tallet. Men aldri i Norge. I Norge har vi bygd vegene stykkevis og delt siden 1800-tallet. President Eisenhower var en av USA´s største nasjonsbyggere. Har vi noen gang hatt slike i Norge?

Les mer >

Gladnyhet for miljøvennlig transport
Fullt avgiftsfritak for det miljøvennlige drivstoffet bioetanol, og fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Det var gladnyheten finansminister Kristin Halvorsen slapp på SV sitt landsstyremøte.

Når det gjelder hydrogenbiler, sier finansministeren at det planlegges en rute for fylling av hydrogendrivstoff mellom Oslo og Stavanger. Det bør elles bare være begynnelsen.

Full satsing på for eksempel tappestasjoner med hydrogendrivstoff og /eller bioetanol på alle de viktigste stamvegene betyr at ekspressbussene enkelt kan gå over på dette. Da er spikeren satt i kista for argumentene om miljøvennlig kollektiv persontrafikk på fjernjernbane (ikke lokaljernbane).

Les mer >

Veg milliarder i det blå?
I følge Nationen, den 21.3.2006, lover ikke lenger statsminister Stoltenberg å stå ved Aps eget samferdselsløfte om 2,2 milliarder årlige ekstrakroner til veg og jernbane. I en situasjon med tilnærmet full sysselsetting er antakelig statsminister Stoltenberg bekymret for at bl.a. økte bevilgninger til høyst nødvendige vegutbygginger skal gi ytterligere press i økonomien. Men er bevilgninger til vegutbygginger rette plassen å stramme inn?

Les mer >

E-134 og næringslivets veibehov
Norge sitter i dag med et av Europas dårligste veinett og dette fordyrer all transport i Norge med over 50% i forhold til andre land. Her er det store samfunnsmessige- og næringsinntekter å hente, men norske skiftende regjeringer og storting har ikke prioritert dette.

Problemet ligger i at oljeinntekter, skatter og avgifter kommer inn som en synlig kontantstrøm i statskassa, men de klarer ikke å se samfunnsgevinster på samme måte. Resultatet er at vi har et etterslep på veiutbygging i Norge på 30-40 år og dette har kostet landet og alle som er avhengig av transport, enorme beløp. Hadde vi ikke hatt oljeinntektene, hadde vi blitt tvunget til å bygge.

Skrevet av Kjell Hansen i www.bilaksjonen.no

Les mer >

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sine prioriteringer
I sin tiltredelseserklæring sa samferdselsministeren at den nye rødgrønne regjeringen skulle være "rå" når det gjaldt å øke rammene til samferdsel. Siden har vi hørt mest om at det tar tid å snu skuta etter den forrige regjering. I tillegg er vel byråkratene i eget departement og Finansdepartementet mestere i å jekke ned nye samferdselsministre med ambisjoner.

Les mer >

Råtner nasjonen Norge på rot pga samferdselspolitikken?
I den moderne del av verden har det foregått en utrolig sentralisering og spesialisering av industrien. Dette har medført et eksplosivt transportbehov de siste 30 årene. Norge har tatt del i denne nye utviklingen med nedlegging av lokalskoler, nærbutikker og lokale slakterier, men vi har ikke fulgt opp med det vesentlige, nemlig bygging av effektiv infrastruktur.

Les mer >

Handlingsregelen
Så er debatten i gang igjen ang mer bruk av oljepenger. I stedet for å debattere for eller i mot mer bruk av oljepenger burde ikke heller debatten dreiet seg om midler til kortsiktig forbruk kontra midler til langsiktige investeringer?

Les mer >

Husmannsånden i norsk vegpolitikk
Boken "Stykkevis og delt" spørres hvorfor Norge er det eneste vestlige land som ikke har bygd opp en moderne infrastruktur i form av et helhetlig og landsdekkende moderne vegnett? Hvorfor har Norge det desidert dårligste stamvegnettet i Europa og hvorfor har ikke Norge et motorvegnett mellom de største byene?

Les mer >

Jernbanen - ei hellig ku?
I diverse avisinnlegg i det siste har ulike jernbaneforkjempere utbasunert det glade budskap ang. jernbanens mange fortreffeligheter i Norge. I dag blokkerer den ulønnsomme og sterkt subsidierte persontrafikken på jernbane for en lønnsom godstrafikk. Tenk da om Norge kunne fått en uslåelig kombinasjon av moderne veier, landsdekkende ekspressbusser og gods på jernbane?

Les mer >

Valgkamp uten vei utbygging?
I Norge er valgkampen startet. Mens partiene diskuterer abort kamp, privat skoler, skattetrykk, barnehageplasser etc. er det påfallende taust om den eneste sektoren som har en langsiktig lønnsomhet langt utover de fleste andre budsjettposter. Og det er vei sektoren

Les mer >

Historisk statsbudsjett ang. veginvesteringer for 2005
Veginvesterings-budsjettet for 2005 er historisk:

For første gang brukes det like mye bompenger til riksveg investeringer som statens bidrag.

I regjeringens budsjettforslag for 2005 er veginvesteringer tilgodesett med kun 4,8 milliarder kroner (resten av de 13,1 milliardene i forslaget til vegbudsjett er avsatt til drift og vedlikehold), attpåtil en nedgang fra fjorårets forslag på 4,9 milliarder.

Les mer >

Er Samferdselsministeren inhabil til å styre landets vei budsjett?
Samferdselsministeren skjevfordeler statens penger til samferdsel på bekostning av nye riksveier, og overfører selv store statlige driftstilskudd til egen skinnetransport. Veibygging blir tydeligvis sett på som en trussel for Samferdselsdepartementets konkurranseevne.

Les mer >

Økning i vei rammene må ikke bli "luftslott"
Det er svært gledelig at Stortinget i behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2006 til 2015 økte rammene til vei investeringer med rundt 1 milliard kroner årlig utover regjeringens forslag.

Det er derfor desto mer skuffende at lederen i samferdselskomiteen Petter Løvik fra Høyre og samferdselsminister Torhild Skogsholm fra Venstre karakteriserer økningen som rene ”luftslottet”. Det er å håpe at regjeringen kommer på bedre tanker slik at de økte rammene i NTP blir fulgt opp med reelle bevilgninger over de årlige statsbudsjetter.

Les mer >

Investeringer til veg på et historisk lavmål.
I forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) for årene 2006 til 2015 legges det overhodet ikke opp til noen vekst på samferdselsområdet. Regjeringen prioriterer investeringer i kollektivtiltak på bekostning av veginvesteringer. Forslaget vil derfor medføre nærmest full stopp i statlige bevilgninger til riksveg investeringer med unntak av høyt trafikkerte stamveger.

Hele 95 prosent av våre veger tilfredstiller ikke de krav som stilles til det Statens vegvesen regner som fullgod standard. Dette koster Norge dyrt i form av dårlig fremkomlighet og mange trafikk-ulykker, viser en ny rapport fra Sintef.

Les mer >