Nyhetsmelding nr 6/09  http://www.bedreveier.org/  

 

 

1. Innledning – linjalen – et fremmed verktøy i Norge

 

2. Utenkelige tanker?

 

3. Ingen å leke med i sandkassen?

 

4. Hva grekerne lærte av romerne – og som Norge, i motsetning til Sverige, aldri har lært!

 

5. Hestehandel og klatte seier  – At æ kun finn på noko slikt?

 

6. Dårlige veier eller dårlige sjåfører?

 

7. Fest i Albania

 

8. Fest i Sandnes?

 

9. Men noen ganger er det ålreit – med lokalt press

 

10. Vegpolitikk ved en korsveg, del 1

 

11. Jernbane kontra motorvei i ett miljøperspektiv – nasjonens ønskemål?

 

 

 

I dette nyhetsbrevet skal vi se konsekvensen av å ikke bruke linjal når man bygger stamveier. Å ikke bruke linjal betyr at det er opp til lokalnivåene å bestemme trasee, finansiering og utbyggingstakt av stamveinettet. Det gir mange løse tråder og høyst varierende kvalitet.  

 

 

 

 

 

Ja, de lurer vel de turistene som befinner seg på E-18 Mosseveien også , hvilken BYGDEBY de er på vei mot?

 

 

I mens har vi følgende solskinnshistorie i melding fra P4 i pinsetrafikken 2. pinsedag; Tett trafikk, men grei flyt på E-6 i Østfold. Det må vel være første pinse i historien at P4 melder dette fra Østfold trafikken?

 

 

 

Men det har vært en lang historie før solskinnet kom – både i Østfold og ikke minst i Vestfold. Etter at motorveien mellom Drammen-Oslo var ferdig rundt 1970 stoppet all videre utbygging sørover frem til midten av 90-tallet. Det ble ingen motorvei i to av de mest tettest befolkede fylkene i Norge, Buskerud og Vestfold, før i våre dager – og enda er ikke motorveien ferdig.

 

 

Tiden leger nok ikke alle sår så de etterlatte husker nok ulykken som om den var i går. Ingen av disse fire jentene fikk sjansen til ett videre liv med evt. familie, barn og barnebarn. Og for hver drept i trafikken i Norge er det en rekke nære etterlatte som blir merket for resten av livet.

 

 

Denne gang skal vi derfor bl.a. se på en stor svensk undersøkelse som viser at 33 pst av ulykkene oppstår som følge av at veiens sikkerhetsstandard er for lav. Samt at den største andelen, 37 pst av ulykkene, er en kombinasjon av årsaker der både sjåføren, veien og kjøretøyet ikke holder mål. Mens sjåførfeil blir straffet hardt i Norge slipper derimot de ansvarlige politiske myndigheter adskillig lettere unna med veistandarden.

 

 

Derfor spør vi også det blir fest i Sandnes til neste år, når de skal åpne 2 km med motorvei? – for vi pleier jo å feire stort hver svingutbedring i Norge.

 

 

 

  1. Innledning – linjalen – et fremmed verktøy i Norge

 

 

Vi har ofte Iurt på om vi er for  ”tøffe ” med de ansvarlige politiske myndigheter i disse nyhetsbrevene. Men av de tilbakemeldinger vi får er tonen helt motsatt. Vi er for ”snille”. Det er entydig respons på at nå må også Norge, som alle andre land, begynne å bruke linjalen når veiene prosjekteres - ….,veiene som vi har nå er bare gamle kutråkk som har fått asfalt.

 

 

Samferdselsministeren skal ha skryt for å ha satt samferdsel på dagsorden i større grad enn enkelte av sine forgjengere. Økt fokus gir igjen som regel mer midler. Men dessverre stopper det der. De grunnleggende problemene med norsk infrastruktur diskuteres ikke. Det er fremdeles lokale løsninger for lokale behov som er mest fremme i debatten.

 

 

 

Den eneste gangen man snakker om linjal i Norge er når man diskuterer lyntogtraseer – lyntogtraseer for de som bor langs ende- og knutepunkter til et slikt jernbanenett – lyntogtraseer som det heller ikke kommer til å bli mange av i Norge.

 

 

Norges svøpe har vært at siden deler av vår industri ikke var så avhengig av biltransport, som metall-, fiske – og oljeindustri, har Norge, som nesten eneste land i Europa, delvis kunne finansiert sine velferdsgoder uten å bygge et effektivt veinett. Vi ser jo ikke Røkke og Aker Solution på barrikadene for et nytt veinett (han flyr jo).

 

Norske veier på YouTube, filmet fra førersete på en trailer

 

For å sette det hele i et historisk perspektiv skal vi til slutt i dette nyhetsbrevet gjengi fra ”Vegen og vi” første del av et svært viktig innlegg av Dag Bjørnland, professor emeritus og tidligere sjef ved Transportøkonomisk institutt. Innlegget er kalt "Vegpolitikk ved en korsveg" der Dag Bjørnland konstarer at Norge ligger på jumboplass i antall km motorveii;

 

… Selv om Regjeringen ønsker at NTP skal leses som tidenes satsing, foreslår jeg et planen heller bør leses som et forsøk på å innhente tidenes forsømmelser. Leser vi innstillingen om Norsk vegplan fra 1969, kan vi for eksempel finne forslag til sterk satsing på E16 mellom Sandvika og Hønefoss på 1970-tallet…..

 

 

 

  1. Utenkelige tanker?

 

 

Ja, for først nå 40 år senere er noe er på gang mellom Sandvika og Sollihøgda – men det går sakte, svært sakte.

 

 

 

 

Byggetid 1. etappe 2005 til 2009. I følge NRK Østlandssendingen tror Statens vegvesen at neste etappe kan starte i 2012.

 

 

 

 

 

I Norge ble alle motorveiplaner lagt i skuffen rundt 1970. I stedet skulle man fortsatt bl.a. motorveiutbyggingen fra Drammen og sørover til Kristiansand – en avstand på kun 25 mil, i ett av de tettest befolkede områdene i Norge. Først nå begynner det å gå opp for mange at dette burde vært gjort for lenge siden – nå er det ikke så UTENKELIG lenger.

 

 

 

 

Og for noen få år siden var det UTENKELIG å binde sammen Rogaland og Hordaland gjennom Rogfast og Hordfast prosjektene. To prosjekter som vil redusere avstanden mellom disse byene til kun 20 mil. I en region som har et innbyggertall på 870 000. Se mer ang Rogfast/Hordfast her http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev/nyhetsmelding-5-2009.html#6 .

 

 

 

 

 

I Norge er vi jo i verdenstoppen når det gjelder å fly. Ja, vi flyr selv mellom Stavanger og Bergen.  I andre land er de forbauset. Vi har jo ikke noe veinett som binder landet sammen og dermed har vi i stedet bundet sammen landet med flytrafikk! Å strupe vei-investeringer er derfor ikke et miljøtiltak, det leder til store miljøproblemer og unødvendig store kostnader.

 

 

Men noen har begynt å tenke. Rambøll har laget en rapport for bl.a. NHO som viser at fergefri vei mellom Stavanger og Bergen kan spare staten for milliarder http://helenorge.nho.no/hordaland/article.php%3FarticleID=7762%26categoryID=8

 

 

 

Rapporten viser at det er samfunnsøkonomisk riktig å bygge hele veisambandet samtidig, sier regiondirektør Tom Knudsen i NHO Hordaland. Han peker også på at bygging av Hordfast, ifølge rapporten ikke vil gi økte utslipp av klimagasser.

 

 

 

 

 

NHO mener at et styrket næringsliv vil legge grunnlag for mer attraktive arbeidsplasser, som kan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Hordfast og Rogfast gir arbeidstakere bosatt i regionen, især nær de nye transportårene, tilgang til et større arbeidsmarked med flere typer arbeidsplasser og ulike kompetansekrav.

 

 

 

 

  1. Ingen å leke med i sandkassen?

 

Norsk veier har i alle år vært politisk stemoderlig behandlet. Resultatet er at store deler av stamveinettet i dag er skandaløst dårlig og en skam for nasjonen.

 

 

 

Til venstre: Et fikenblad Til høyre: Et motorveiskilt

 

Gøyere for politkerne å diskutere lengden til venstre enn den til høyre?

 

 

Vi skal under se på norsk veipolitikk kontra gresk og albansk veipolitikk. Vi skal se at norsk veipolitikk fremdeles befinner seg på barnehagestadiet hvor man innkasserer nasjonale og lokalpolitiske seire over noen få meter med ny stamvei.

 

 

 

 

 

 

 

Norge har ingen å leke lokalpolitikk  med i den ”veipolitiske sandkassen”. Selv Albania vil ikke leke med oss

 

 

 

  1. Hva grekerne lærte av romerne – og som Norge, i motsetning til Sverige, aldri har lært!

 

 

I det gamle romerriket ble det bygd opp hele 85 004 km med topp moderne og effektive veier i et nettverk med 372 linker som omkranset hele riket, i et rike som strakk seg over den gang hele den siviliserte verden, se mer her ang. det romerske super veinettet http://en.wikipedia.org/wiki/Roman_road og vår omtale i nyhetsbrev nr 11 http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev/nyhetsbrev-11-2008.html#3.

 

·         Norden var en av de få regioner i Europa uten tilknyting til det romerske veinett. Men våre naboland adopterte den romerske tradisjon ang helhetlige veiutbygginger. Norsk veipolitikk derimot, var og er fortsatt preget av lokale løsninger for lokale behov. Det ser vi bla. gjennom lokal tilslutning til bompengefinansiering av stamveiutbygginger. Noe som gir fortsatt stykkevis og delt utbygging, helt ulikt resten av Europa.  

 

 

 

 

 

En av de romerske veier var Via Egnatia, konstruert av romerne i 2. århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske provinsene Illyria (Illyricum), Makedonia (Macedonia) og Thrakia (Thrakia), dvs. gjennom dagens Albania, Makedonia, Hellas og europeisk Tyrkia. Og den gikk fra Bysants (Bysantium) i øst til Dyrrachium/Apollonia i vest. Veien, som var en militærvei, ble bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde Roma, over Brindisium, med den østlige del av romerriket.

 

 

Romersk veikart over Via Egnatia år 50 f.Kr.

 

·         The Via Egnatia was a road of European standards. There was uniformity in pavement, signage, construction of army camps, stations and horse changing posts, bridges, entrances to towns and internal routes, either in Britain or in Italy, Spain or Greece . The Via Egnatia was built according to the specifications of other roads; construction methods can be summarized in Strabo's extract, mentioning that Romans "cut hills and regraded slopes in order for carriages to pass smoothly".

 

·         The minimum width of Via Egnatia was 10 roman feet (approx. 3m) which increased to over 5m when crossing big towns.

 

 

 

 

Romerne satte en veistandard som er gyldig ennå. Krav til underlag, veibredde, skilting, ut/inn kjørsel, rasteplasser, broer, etc – alt ble standardisert og hadde samme nivå enten man var i England, Hellas, Spania eller Italia. Og sånn er det på det moderne motorveinettet som snart omkranser hele Europa også. Samme standard uavhengig av nasjonalitet. Med ett unntak er det fra det europeiske motorveinettverket - der det før var to unntak. 

 

 

 

 

Motorveikart Hellas

 

Motorveiene i Hellas er linket i et nettverk, fra A1 motorveien til A9 motorveien. Mens A1 går nord-syd har Hellas bygd en helt ny motorvei øst-vest i romernes fotspor - A2 motorveien – Egnatia Odos motoveien - http://www.egnatia.eu/page/default.asp?id=5&la=2 . Denne motorveien er 670 km lang og har følgende ”facts”:

 

  • 62 road interchanges, 350 entrance / exit overbridges and underpasses, 1650 major bridges with a total length of nearly 40 km and many small ones, 76 tunnels up to 4,8km long with a total length of nearly 49,5km (or 99km measured as single-carriageway ones), 43 river crossings and 11 railway crossings

 

  • The motorway impact zone corresponds to 36% of the country’s population, 33% of the country’s GNP, 54% of the country’s agricultural land and 65% of the total irrigated land as far as the primary sector is concerned, 41% of the country’s employment in industry-small trade as far as the secondary sector is concerned and 51% of the country’s extractive industry    

 

 

Egnatia motorveien gjennom Epirus

 

 

 

  1. Hestehandel og klatte seier - –  At æ kun finn på noko slikt?

 

 

I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal Transportplan (NTP) for årene 2010 til 2019 uttalte samferdselsminister Liv Signe Navarsete, i følge Nationen, http://www.nationen.no/nyhet/article4190634.ece at det er ingen norske veier jeg er blitt så kraftig minnet om som riksvei 3. Så ble da også strekningen tilgodesett med mange millioner i NTP:

 

 

Samferdselsminister Liv-Signe Navarsete (Sp) gir æren til partikollega og stortingsrepresentant fra Hedmark Trygve Slagsvold Vedum. På det meste sendte Trygve minst fem sms-er i døgnet for å få løftet fram riksvei 3, sier Navarsete til Østlendingen, skriver Dagbladet."

 

 

 

Og videre fra lokalavisen Søgne og Songdalen Budstikke, utenfor Kristiansand:

 

Etter massive protester ang manglende utbygging av stamveien Kristiansand – Søgne i NTP fikk ordfører Solveig K. Larsen i Søgne, en overraskelse når avgjørelsen om å bygge fire felt til Tangvall kom for noen uker siden. – Dette var overraskende. Jeg hadde ikke fått noen signaler på forhånd, før beskjeden kom torsdag kveld, sier Larsen.

 

Hun har kjempet for å få forlenget firefeltsveien etter at den eksisterende utvidelsen kom. Bak seg har hun møter med Samferdselsdepartementet og et utall telefoner til samme sted. Til nå ha departementet sagt nei, men i valgåret kommer det altså penger. Opprinnelig skulle veien bare sikres med midtdeler. Selv vil Larsen ikke spekulere i hvorfor bevilgningen nå kommer.

 

         Hvorfor departementet har snudd vil bare være spekulasjoner, sier Larsen.

         Kan det være din innsats som bærer frukter?

         Hehe, det er ikke alltid slik at en får gjennomslag for det en brenner for, svarer ordføreren.

         Men det må vel være en fordel at du er i samme parti som et av regjeringspartiene?

         Det er i hvert fall ikke noe minus å ha kontakter i systemet, sier Solveig K. Larsen.

 

 

 

 

Men selv om det ble fire felts vei til Tangvall er strekningen som nå skal bygges under 2 km lang - og den burde vært bygget med en gang i forlengelsen av de 0,9 km med fire felts vei som var ferdig i fjor – se for øvrig; ”Nok en klatt”, i vårt forrige nyhetsbrev http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev/nyhetsmelding-5-2009.html#3

 

 

Norges minste klatt?

 

 

 

I eksemplet med stamveien fra Kristiansand til Stavanger, som da tilfeldigvis går gjennom Søgne kommune, vil den 2 km fire felts forlengelsen av den allerede eksisterende 0,9 km lange fire felts veien ende i en rundkjøring beregnet for de som skal til/fra Tangvall i Søgne kommune.

 

 

 

Dette koster flere tusen liter diesel ekstra i døgnet med tilsvarende ekstra CO2 utslipp. Som en skrev det i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen her forleden; Hva skal man med fire felts vei dersom man ikke samtidig investerer i planskilte kryss?

 

 

        At æ kun finn på noko slikt?

 

Og attpåtil, før de 0,9 km med fire felts vei, nærmere Kristiansand, vil fortsatt pølseskinnet bli stående i hvert fall til NTP 2021 – 2030, se vår omtale i nyhetsbrev nr 4 http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev/nyhetsmelding-4-2009.html#5.

 

 

Pølseskinnet er kommet for å bli.

 

 

 

  1. Dårlige veier eller dårlige sjåfører?

 

 

Fra Porsgrunn Dagblad 25. mai;

 

Ambulansesjåførene raser mot midtdelerne som er satt opp forbi Lasses i Bamble. Ved flere anledninger er ambulanser blitt forhindret fordi veien blir for smal. Midtdelerne er nemlig så høye at ambulansene ikke kan kjøre oppå dem. Ambulansesjåfør Øyvind Amundsen i Bamble sier rett ut at midtdelerne kan være forskjellen på liv og død. Svært ofte dreier det seg om minutter når de frakter alvorlig syke pasienter, og da sier det seg selv at det er svært problematisk dersom de blir stående i kø.

 

Mens man venter og venter på ny E-18 i Vestfold – på en av Norges mest trafikkerte stamveier, vil forsømmelsene og forsinkelsene gi disse krisetiltakene:

 

http://tb.no/article/20090522/NYHETER/391944558

 

Det blir nå umulig å gjøre forbikjøringer på E18 mellom Tønsberg og Larvik. På strekningen mellom Tønsberg og Larvik, der det ikke er midtdeler eller to kjørefelt, blir det nå hel dobbelt linje mellom kjørefeltene, melder NRK. Det er alle ulykkene på denne delen av E18 som gjør at Statens vegvesen vil ha hel dobbelt linje. - Midtdeler blir ansett for å være enda mer effektivt for å unngå møteulykker, men montering av midtdeler krever at veibanen er noe bredere, spesielt veiskulderen, sier senioringeniør Reidar Jørgensen i Statens vegvesen til NRK Østafjells. I prinsippet betyr dette at det nå blir umulig med forbikjøring mellom Gulli i Tønsberg og Langåker i Larvik.

 

Dette er egentlig en veikollaps.

 

 

 

Vi har med andre ord en vei som ikke fungerer som en effektiv transportåre og som er direkte farlig, og dermed har vi en veikollaps. I et moderne land burde dette vært unngått ved enten å bygge motorvei i utgangspunktet, eller at man utvider veien til motorvei FØR den kollapser.

 

 

 

Fra lederartikkel i Agderposten

 

Nå forlyder det at E18-strekningen fra Langangen i Porsgrunn til Dørdal ved Kragerø har gått forbi Arendal-Tvedestrand i prioritet i veiplanperioden 2010-2019. Dermed kan veistrekningen i nedre Telemark få anleggsstart i 2013, mens Arendal-Tvedestrand må vente helt til slutten av perioden. Det til tross for at årsdøgnstrafikken på E18 Arendal-Tvedestrand nå er 11.500, mens den er såvidt i underkant av 10.000 i Telemark. Avkjørslene ligger også tettere på vår del av E18.

 

Venstres Jan Kløvstad tok opp spørsmålet i driftsstyret i Arendal denne uken, og det er nærliggende å spørre - som Kløvstad - om det er større vilje til å betale bompenger i Grenland enn hos oss som endrer rekkefølgen på prioritetslisten. Hvis det skulle være tilfelle, bør det være en vekker for Frp. Vi lever nå en gang i virkelighetens verden, og da bør ikke absolutte programformuleringer hindre det best oppnåelige. Vi vet at bompenger jevnlig skaper store problemer internt i flere av våre lokalpartier, som også bør tenke seg om.

 

Vi har mangfoldige ganger påpekt sammenhengen mellom Stortingets manglende evne til å prioritere stamveiutbyggingen og at bompenger er en like uønsket som nødvendig konsekvens. Nå skal det sies at også utbedringer av E18 i Grenland er til nytte for oss når vi skal østover. Men det er en god illustrasjon på at lokal finansieringsvilje betyr mye for dem som prioriterer.

 

Er det viljen til bompenger som styrer utbyggingstakten på stamveinettet i Norge?

 

I mellomtiden starter Politiet og Statens vegvesen en fireårlig kampanje med fartskontroller, i følge NRK. - Målet vårt er å få redusert fartsnivået i landet vårt, slik at vi kan spare ca. 60 menneskeliv i året, sier Trafikksjef i Statens vegvesen Region sør, Gunnar Lien Lien.

 

 

Ja, det er ikke lurt å kjøre fort på norske veier. Men tid er penger, heter det. Og dårlige norske veier stjeler ikke bare tid, men de stjeler også liv 

 

 

Resultatene fra den svenske undersøkelsen utløser en debatt om hvem som skal beskyldes for trafikkulykker; bilistene for å kjøre for fort, eller myndighetene for ikke å utbedre veisikkerheten. Ved å sammenligne veisikkerheten med andre ulykkesfaktorer, slik som uoppmerksomhet, tretthet eller feilaktig risikoberegning, løfter forsikringsselskapet fram en ulykkesårsak som det hittil har vært fokusert mindre på:

 

Dårlige veier tar langt flere liv enn dårlige sjåfører som kjører for fort.

 

 

 

33 prosent av ulykkene oppsto som følge av at veiens sikkerhetsstandard var for lav. I 19 prosent av ulykkene skjedde de fordi føreren ikke hadde fulgt reglene og kjørt for fort, ikke brukt bilbelte eller vært påvirket. I 12 prosent av tilfellene var bilens sikkerhetsstandard, slik som for eksempel dekk, ikke god nok.

 

 

 

NAF frykter ulykkestallene som følge av dårlige veier er enda høyere i Norge, med henvisning til at norske veier generelt er dårligere enn de er i Sverige. - Veiene i Norge har langt dårligere standard enn de har i Sverige. Og når det er snakk om trafikksikkerhet så arbeider vi etter en tredeling der veiene er minst like viktige for sikkerheten som det sjåføren og bilen utgjør for sikkerheten, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal til VG Nett.

 

 

 

  1. Fest i Albania

 

Aftenposten skrev forleden om nye veier i Vegdirektoratets forslag til handlingsplan, som er en mer detajert oppfølger av forslaget til NTP for perioden 2010 til 2019 - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3082131.ece

·        Listen over nye veianlegg i oversikten fra Aftenposten er ikke så imponerende som den ser ut til ved første øyekast - av 230 km motorvei i perioden 2010 til 2014 skal kun 50 km ny motorvei bli ferdig i første del av perioden, 20102013. Ikke mer km motorvei de neste fire årene enn det som blir ferdig i år.

Dette er et resultat av de rødgrønnes manglende planer for motorveiutbygging de siste fire årene. Og det er grunn til skepsis også videre når brorparten av motorvei-investeringene (180km) skal bli ferdig i siste del av perioden. Det kan jo alltids komme utsettelser på de mer usikre prosjektene!

·         Men i Albania er det derimot ingen utsettelser. Der blir det stor feiring i sommer. De 50 km med motorvei for Norge samlet i perioden 2010 til 2014 er mindre en dette ene motorveiprosjektet i Albania på 61 km mellom Rreshen-Kalimash. Motorveien er planlagt åpnet i sommer, se mer her http://www.bechtel.com/Albanian-Motorway.html med egen video link.

Motorveien, som bygges av den amerikanske entreprenøren Bechtel, er en del av Durres - Tirana (Albania) - Pristina (Kosovo) motorveien som skal gå fra Adriaterhavet i Albania til Pristina i Kosovo.

The project is for the construction of the Rreshen-Kalimash road, part of the Albanian stretch of a key transport corridor designed to link the country's largest Adriatic port Durres and the administrative centre of Kosovo, Pristina. http://www.reporter.gr/default.asp?pid=16&la=2&art_aid=25898

·         Prosjektet ble påbegynt i 2006 og er delvis finansiert av EU http://www.minfin.gov.al/index.php?option=content&task=view&id=610&Itemid=65. Her er kunngjøringen av prosjektet http://www.dgmarket.com/eproc/np-notice.do~1383049

Motorveiprosjektet Reshen – Kalimash i Albania består av:

·         61 km fire felts motorvei, Kostnad 535 millioner dollar (3,5 milliarder NOK?). 4500 ansatte, 27 broer i fjellterreng, Lengste tunell på 2*5,5 km

 

Ellers er motorveien Durres – Tirana og Durres – Lushnje allerede ferdig, se http://en.wikipedia.org/wiki/Transport_in_Albania#Highways 

"Currently the major cities of the country are linked with first class national roads. There is a four lane highway connecting the city of Durrës with Tirana and the city of Durrës with the city of Lushnje. Albania is partaking in the construction of what it sees as three major corridors of transportation"

The major priority as of present is the construction of the Durrës-Pristina highway. The second priority is the construction of European corridor 8 linking Albania with the Republic of Macedonia and Greece. The third priority for the government is the construction of the north-south axis of the country; it is sometimes referred to as the AdriaticIonian motorway as it is part of a larger regional highway connecting Croatia with Greece along the Adriatic and Ionian coasts. By the end of the decade it is expected that the majority of the sections of these three corridors will have been built. When all three corridors are completed Albania will have an estimated 759 kilometers of highway linking it with its neighbors.

Highway Sections Under Construction as of 2007: Durrës - Kukës Highway, Librazhd - Qafë Thanë: Part of European Corridor 8, Lushnjë - Fier: Part of European Corridor 8 and the Adriatic-Ionian-Highway, Levan - Vlorë: Part of European Corridor 8, Levan - Tepelenë: Part of the Adriatic-Ionian-Highway, Tepelenë - Gjirokastër: Part of the Adriatic-Ionian-Highway, Shkodër - Han i Hotit: Part of the Adriatic-Ionian-Highway.

 

 

 

 

 

 

 

  1. Fest i Sandnes?

 

 

I Sandnes skal de også feire til neste år – eller skal de ikke det ? For etter en pause på mange år er det endelig satt spaden i jorden for fortsettelsen av motorveien mellom Stavanger og Sandnes. Hele 2,5 km blir ferdig til neste år.

 

 

 

 

 

Så da blir det vel en ny folkefest i 2012?. Og kanskje enda en i 2014? Ja, det er vel bare i Norge; 

 

         At æ kun finn på noko slikt (”galskap”)?

 

 

Får vi se F-16 jagerne i Sandnes neste år?

 

Noen visjonære i Sandnes har attpåtil håp om at motorveien skal fortsette til Ålgård. Men som  kommentarene til artikkelen skrev;

 

  • Det jobbes jammen imponerende tregt. 1,5 år på 2,5 km vei... Med slikt tempo er det ikke rart Norge ligner mer og mer på et U-land i Europa. Er det virkelig kostnadseffektivt å bygge i så lavt tempo? ………. fra Stavanger til Egersund (ca. 70 km) ble bygget mellom 1874 og 1878, ca. 18 km pr. år. Da var det ikke noe knussel som i dag. I dag ser det ut til at der er flere planleggere og byråkrater innvolvert i et byggeprosjekt enn der er arbeidsfolk og maskiner………. Du verden for et molboland! ……. Tenk at vi kan gå rundt og glede oss over etpar kilometer ny vei her og etpar der! Det utrolige er den jafsen som tas mellom Kristiansand og Grimstad. Hele biten på en gang!?

Ja, er det TYPISK NORSK Å VÆRE TREG?

For dette er jo ikke bare treghet – det er regelrett latterlig! Driver de virkelig og planlegger 2.5 km og 1.5 km som helt egne motorveiprosjekt i Sandnes? Mens i Søgne er det tilsvarende 0,9 km og 2 km med rundkjøring i sneglefart – ikke rart klattene i Norge lever i beste velgående!.

 

  1. Men noen ganger er det ålreit – med lokalt press!

 

Men av og til er lokalt press preget av mer visjonær tankegang. Ett massivt lokalpolitisk press kan bety at E-6 videreføres som motorvei fra Kolomoen i Stange til Lillehammer i perioden 2010 til 2020 – se Hamar Arbeiderblad som jo er sikkert godt informert i de rødgrønne kretser - http://www.h-a.no/Nyheter/Debatt/tabid/93/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=49563

 

 

 

Det er vanskelig å lese klarsignalet fra Vegdirektoratet på annen måte enn at presset har virket. Det viser i tilfelle at det nytter å slåss når en har gode nok argumenter.

 

E6 fra Kolomoen i Stange til Mjøsbrua er Norges mest belastede vei når det gjelder dødsulykker. På 15 år, fra 2004 til 2009, mistet hele 45 mennesker livet i trafikkulykker pà denne strekningen. Det er et skremmende høyt tall. I tillegg kommer alle som er blitt skadde.

 

E6 mellom Hamar og Brumunddal er i tillegg den mest trafikkbelastede veien i hele Innlandet. Hvert eneste døgn kjører det ca. 16.000 biler på denne strekningen. I tillegg kommer ca. 5.000 biler hvert døgn på gamle E6 mellom Hamar og Brumunddal.

 

Dette er faktorer som må spille en avgjørende rolle når det gjelder å oppgradere E6 fra Kolomoen til Møsbrua fra tofelts til firefelts motorvei. Det er ett av de aller mest effektive tiltakene for å forebygge ulykker. Ulykkestallene synker drastisk når en vei oppgraderes fra to til fire felt. I tillegg kommer at trafikkavviklingen blir langt mer effektiv.

 

Derfor er det gledelig at Vegdirektoratet nå øremerker midler for å bygge firefelts motorvei på denne strekningen og en videreføring av firefelt nordover til Lillehammer.

Det er riktignok slik her, som i de aller fleste andre veiutbyggingsprosjekter, at staten bare betaler en del av gildet. Det åpnes for å bruke 430 millioner statlige kroner til utbyggingen, mens bilistene gjennom bompenger må betale omtrent en milliard kroner. Dette er imidlertid penger som bare rekker til strekningen mellom Kolomoen-Brumunddal eller Hamar-Mjøsbrua. Derfor er det en forutsetning for å fullført hele prosjektet fram til Lillehammer at det kommer mer penger. Det må man ta etter hvert. Det viktigste nå er at utbyggingen kan starte så fort som mulig

 

VG omtalte den samme strekningen som Norges farligste

http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=562482

 

 

 

  1. Vegpolitikk ved en korsveg, del 1

 

Denne gang tar vi med et svært viktig innlegg av Dag Bjørnland, professor emeritus

og tidligere sjef ved Transportøkonomisk institutt, gjengitt i Vegen og vi, nr 6 2009. http://www.vegvesen.no/binary?id=168520 side 21.

 

 

 

Vegpolitikk ved en korsveg, del 1

 

Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 – den tredje i rekken – er kommet, riktignok noe forsinket. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete snakker og skriver om tidenes samferdselsløft og i hele landet ifølge Regjeringen. I dokumentene forteller hun om hvor mye innsatsen vil bli økt i forhold til

NTP 2006-2015. Vegdirektøren skriver i sin spalte i Vegen og vi nr 4/09 at NTP er en historisk utfordring.

 

Nå skal det imidlertid lite til for å overgå NTP 2006-2015, blant annet fordi den planen underslo trafikk- og transportvekstens innebygde dynamikk, kalkulasjonsrenten var altfor høy, og de økonomiske planrammene var så lave at de gjorde planen lite meningsfylt. Jeg vil i innlegget ta et historisk grep og se oppgavene i det offentlige vegnettet i lys av behovene, forsømmelsene og forfallet.

 

Investeringene i det offentlige vegnettet har vært forsømt siden 1978. I etterkrigstiden og opp til slutten av syttitallet hadde investeringene reelt økt sterkt, faktisk raskere enn veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP).Etter 1978 gikk det nedover, og selv med noen få års vekslinger mellom oppgang og nedgang må vi helt frem til 2002 før vi er tilbake til investeringsnivået i 1978. I samme tidsrommet ble vegtrafikken nesten fordoblet.

 

Vegtrafikken kommer som også NTP 2010-2019 forutser, til å øke i det lange tidsforløpet, kanskje i intervallet 1-1,5 prosent i gjennomsnitt om året. Dette krever mer ressursinnsats i det offentlige vegnettet. I det korte tidsforløpet vil naturligvis vegtrafikken kunne synke slik som nå før den igjen

begynner å stige som tidligere. Investeringsnivået regnet i forhold til BNP gir et mål på politisk vilje til å investere i samferdsel. I 1980 lå veginvesteringenes andel av BNP på 1 prosent, mot bare 0,6 prosent i 2005. Myndighetene prioriterte altså ikke investeringer i vegnettet. Det politiske bildet er imidlertid enda dystrere enn tallenegir inntrykk av. I 1980 bidro bompengeselskaper, i praksis trafikantene, med snaue 2 prosent av statens veginvesteringer. I 1989 hadde andelen økt til 33 prosent. I NTP 2010-2019 kan andelen regnes ut til 46 prosent.

 

Vi kan spissformulere utviklingen slik: På åttitallet sluttet Norge å ha en proaktiv statlig vegpolitikk. NTP 2010-2019 viser ikke tegn til en forandring i politisk holdning. Den hyppigst brukte formuleringen i NTP er trolig denne: ”… prosjektet forutsetter delvis bompengefinansiering.” Totalutviklingen innebærer ikke

at det regnet per innbygger anvendes lite til investeringer i offentlig vegnett. Norge hevder seg godt sammenlignet med våre nordiske naboer. Fordi Norge er tynt befolket med betydelige avstander mellom store tettsteder, har vanskelig geografi og topografi, og flere meter veg per innbygger enn naboene,

blir det dyrt å investere. I etterkrigstiden har rikspolitikerne systematisk fordelt de knappe vegbevilgningene etter distriktspolitiske hensyn. Norge ligger derfor desidert på jumboplass i Norden med hensyn til fire felts motorveg. Ifølge statistikken i Bil og vei var det 144 km med 4-felts veg i landet ved utgangen av 1999. Ved utgangen av 2007 har jeg fått regnet ut at det var registrert 239 km med 4-felts motorveg, altså en gjennomsnittlig økning på 12 km om året.

 

Statlige veginvesteringer er dessuten klattet ut og ikke gjennomført sammenhengende og konsentrert i tid. Det har gitt dyrere løsninger enn mer konsentrert anleggsdrift ville ha gitt. Jeg har ikke funnet at NTP oppgir hvor mange km 4-felts motorveger som nasjonen vil ha ved inngangen til 2010. Dermed er det

ikke mulig å få et godt perspektiv på Regjeringens utsagn om at den vil bygge 230 km med fire felts veg i planperioden. Regjeringen er heller ikke presis på om det vil bli bygd 230 km med 4-felts motorveger eller hvor mange andre 4-felts veger som inngår. Etter et løst overslag jeg har laget, vil det være omtrent 400 km 4-felts motorveger ved inngangen til 2010.

 

Ifølge NTP skal det bygges i gjennomsnitt 23 km med 4-felts veger om året i planperioden. Det synes jeg etter egne analyser er for lite. Om årlig innsats ble økt med omtrent en milliard kroner anvendt på bygging av 4-felts motorveger, burde det rekke til at omtrent 30 km 4-felts motorveger kunne bli tatt i bruk hvert år.

 

Selv om Regjeringen ønsker at NTP skal leses som tidenes satsing, foreslår jeg et planen heller bør leses om et forsøk på å innhente tidenes forsømmelser. Leser vi innstillingen om Norsk vegplan fra 1969, kan vi for eksempel finne forslag til sterk satsing på E16 mellom Sandvika og Hønefoss på 1970-tallet. Fortsatt 40 år senere har vi sett fint lite til satsingen, som Regjeringen nå tar med i NTP 2010-2019. Et annet velegnet eksempel er innkorting av riksveg 7 på strekningen Sokna-Gulsvik som Norsk vegplan også hadde med. Nå 40 år seinere antyder Regjeringen at prosjektet kanskje kan komme til utførelse. Slik kan vi fortsette.

 

 

 

  1. Jernbane kontra motorvei i ett miljøperspektiv – nasjonens ønskemål?

 

Til slutt denne gang fortsetter vi diskusjonen jernbane kontra motorvei nett. Idar Mo, som arbeider mye med problematikken, har følgende innlegg i Teknisk ukeblad

 

– Norsk miljøpolitikk øker CO2-utslippene http://www.tu.no/bygg/article204862.ece

 

Jernbane har et dårligere energiregnskap enn moderne motorveier, men det skjønner ikke samferdselsmyndighetene, ifølge tidligere SSB-statistiker Idar Mo. Tallknuseren Idar Mo fra Sogn og Fjordane har mange års fartstid i Statisk Sentralbyrå (SSB), og har i flere år spesialisert seg på lønnsom infrastruktur innen samferdsel. Nå retter pensjonisten skarp kritikk til de ansvarlige samferdselspolitikerne i Norge.

 

– Myndighetene jobber ikke godt nok med sammenligning av transporttjenester i Norge. De sammenligner ikke på produkter slik de gjør internasjonalt, sier Mo til Teknisk Ukeblad.

 

– Bygg motorveier.

Han mener at det å bygge firefelts motorveier kan være det beste miljøtiltaket. – Et konkret eksempel er firefelts motorvei fra København til Hamar (ferdig i 2015), og firefelts motorvei mellom Oslo og Skien (ferdig i 2015). Sammenligningen er nye, raske jernbaner på strekningene Oslo-Hamar, Oslo-Halden og videre til Göteborg. Her vil persontrafikken på moderne tog få seks ganger så store CO2-utslipp som på halvfulle ekspressbusser målt i globalt regnskap. Det vil dessuten koste 60 øre å produsere en personkilometer med buss mot 600 øre på tog, sier Mo.

 

Må omfordeles

Han nevner eksempelvis et ekspressbussnett på 15 000 kilometer som går innom så å si alle kommune- og skolesentre. - Det vil være cirka 1.800 busser i et slikt nett. Til sammen vil de produsere 15 milliarder personkilometer. Dette vil de i praksis produsere gratis for forbrukerne bare på grunnlag av tilskuddene som jernbanen får. Det må en omfordelingsmodell til mellom vei og bane. Da får man bedre kapasitet på jernbanelinjene. Jernbanegodstrafikken vil kunne øke kapasiteten fra 2,5 milliarder til 10 milliarder tonnkilometer, sier Mo.

 

Energieffektivitet

SSB-veteranen mener han er på linje med internasjonal klimaforskning når det gjelder samferdsel.

– Jeg har mange internasjonale klimaforskere med meg, og støtter meg til mye internasjonal litteratur om samferdsel og CO2-utslipp. Det er energieffektiviteten som teller og ikke noe annet. Det er en myte at transport basert på elkraft er miljøvennlig, sier Idar Mo.

 

Ikke enig

Transportpolitisk talsmann i SV, Hallgeir Langeland, mener at regnestykkene til Idar Mo er feil.

– Statens vegvesen har kommet med beregninger om at firefelts motorveier kan øke klimagassutslippene med 40 prosent. Så Idar Mo må nok sette seg ned og regne på nytt. Jeg tror han sover på asfalt om nettene. Han har ikke annet enn veier i hodet, sier Langeland.

 

– Kan ha rett

Men miljøkoordinator i Statens vegvesen region sør, Karl Sigurd Fredriksen, tilbakeviser påstanden fra SV-politikeren. Han mener at Idar Mo kan ha rett. – Jeg er redd at Hallgeir Langeland bygger sine uttalelser på data som er svært usikre, og tuftet på en konseptvalgutredning for strekningen Langangen-Grimstad. Her finnes det ikke godt nok tallmateriale som kan brukes i en slik sammenheng. Beregningsmetodikken som Statens vegvesen bruker, er ikke ferdig utviklet for å gjøre slike utregninger, sier Fredriksen.  Han tror imidlertid at Idar Mo er nær virkeligheten i sine beregninger. – Dersom man legger til grunn at marginal kraftforsyning er kullkraft, noe som gjøres internasjonalt, så har Mo rett. Dessuten trekker han også inn all indirekte energibruk, noe som er nødvendig for å få et komplett bilde. Myndighetene legger for lite vekt på dette i dag. Nasjonal transportplan inneholder ingen dokumentasjon på indirekte energibruk, sier Fredriksen.

 

Slik regner Idar Mo

Bruker energien som jernbanen har til fremdrift og multipliserer den med tre fordi den indirekte energibruken også må med i regnestykket.

Vurderer elkraft som om den er produsert med kullkraft i henhold til internasjonale beregninger. Denne kraften har bare 30 prosent utnyttelsesgrad. Ifølge Mo får man 10 ganger så mye energibruk som når man bare regner på jernbanens energibruk i Norge. Ifølge Mo blir beregningsmodellen vanligvis brukt internasjonalt, blant annet i Sverige. Ekspressbussmodellen regnes ut i fra at ledig kapasitet i veinettet gir veldig lite indirekte energibruk. Mo mener at dette må tas med i regnestykket.



 

Som netto krafteksportør kan Norge bidra til å redusere strømproduksjon basert på fossilt brennstoff i andre land. Vår stømforbruk til jernbanene må sees i denne sammenhengen. Og som Idar påpeker vil ledig kapasitet i et motorveinett kunne brukes av busser. Busser vil på et moderne motorveinett redusere transportiden såpass at de vil kunne konkurrere med fly i nettet Oslo-Bergen/Stavanger og Oslo-Trondheim.

 

 

Det Idar Mo derimot fokuserer på er at ledig kapasitet i et motorveinett kan brukes til kollektivtransport ved bruk av buss. Et motorveinett med planskilte kryss for hver 5 km vil være tilgjengelig 24/7/365.  Mens et jernbanenett er et lukket system der all kollektivtrafikk må planlegges til minste detalj og fjernstyres ovenfra. Det mangler derfor fleksibiliteten til et motorveinett. 

 

 

Kan man derimot stimulere kollektivtrafikken på moderne busser på moderne motorveier trenger man ikke få så mye nyskapt trafikk basert på privatbil. Det viser nye E-6 i Østfold hvor ekspressbuss tilbudene blomstrer. Det vil være en bedre løsning enn ett togtilbud for de få hvor resten må bruke privatbil på utdaterte veier.

 

 

  • Jernbanen har ikke kapasitet til å frakte mer gods, da Norge mangler lange krysningspor og terminaler. Jernbanen frakter i dag om lag 4 pst av total transportmengde – person og godtransport, se SSB her http://www.ssb.no/transpinn/tab-2008-06-25-01.html og her http://www.ssb.no/transpinn/tab-2008-06-25-02.html . Utredninger om hva jernbanen kan øke, forteller om noen få pst. Det er ikke mer en trafikkveksten på vei i løpet av et par år. Jernbanen kan derfor ikke løse transpoertproblemene i Norge.  

 

På våre veier skjer lant over 80 pst av total transportmengde, så det er her det store volumet blir utført. Av dette går over 62 pst av total transportmengde på våre stamveier. Kun 5 pst av stamveiene har fullgod standard, så stamveiutbygging er det som må prioriteres og investeres i.

 

  • Stamveier er hovedveier mellom landsdeler, største byer og veier ut av landet vårt. Disse bør bygges etter en Statlig Plan uavhengig av lokal tilslutning til traseer eller bompengefinansiering.. Vi har gjennom mange år opplevd ørkesløse debatter fra kommuner, fylker og regioner om valg av trasèer. Alle vil ha veien innom sin kommune og slike debatter blir det ingen vei av. Selv om dette skal redusere følelsen av mangel på demokrati, så mener vi at det blir nødvendig å gjøre det slik.

 

Stamveier må søkes bygd etter noen grunnleggende forutsetninger: Korteste vei, minst mulig høydeforskjeller og med planskilte  kryss. De bør bygges primært som 4-feltsveier, slik at trafikken flyter og ulykker reduseres til nærmere null. (Husk 0-visjonen).

 

 

I dette nyhetsbrevet har vi sett konsekvensen av å ikke bruke linjal når man bygger stamveier. Å ikke bruke linjal betyr at det er opp til lokalnivåene å bestemme trase, finansiering og utbyggingstakt av stamveinettet. Det gir mange løse tråder og høyst varierende kvalitet. Skal vi fortsatt ha det slik?   

 

 

 

En faktamelding fra http://www.bedreveier.org/

 

Mangler du andre nyhetsmeldinger så gå til link http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev.html