1.
Innledning – linjalen
– et fremmed verktøy i Norge
3. Ingen
å leke med
i sandkassen?
4. Hva
grekerne
lærte av romerne – og som Norge, i motsetning til Sverige, aldri
har lært!
5.
Hestehandel og klatte
seier – At æ kun finn på noko
slikt?
6.
Dårlige veier
eller dårlige sjåfører?
9. Men noen
ganger er det
ålreit – med lokalt press
10.
Vegpolitikk ved en
korsveg, del 1
11.
Jernbane kontra
motorvei i ett miljøperspektiv – nasjonens ønskemål?
I dette nyhetsbrevet skal vi se konsekvensen av å ikke
bruke linjal når man bygger stamveier. Å ikke bruke linjal
betyr at det er opp til lokalnivåene å bestemme trasee,
finansiering og utbyggingstakt av stamveinettet. Det gir mange
løse tråder og høyst varierende kvalitet.
Ja,
de lurer vel de turistene som befinner seg på E-18 Mosseveien
også , hvilken BYGDEBY de er på vei mot?
I mens har vi følgende solskinnshistorie i melding fra
P4 i pinsetrafikken 2. pinsedag; Tett trafikk, men grei flyt på
E-6 i Østfold. Det må vel være første pinse i
historien at P4 melder dette fra Østfold trafikken?
Men det har vært en lang historie før solskinnet
kom – både i Østfold og ikke minst i Vestfold. Etter at
motorveien mellom Drammen-Oslo var ferdig rundt 1970 stoppet all videre
utbygging sørover frem til midten av 90-tallet. Det ble ingen
motorvei i to av de mest tettest befolkede fylkene i Norge, Buskerud og
Vestfold, før i våre dager – og enda er ikke motorveien
ferdig.
Tiden leger nok ikke alle sår så de etterlatte
husker nok ulykken som om den var i går. Ingen av disse fire
jentene fikk sjansen til ett videre liv med evt. familie, barn og
barnebarn. Og for hver drept i trafikken i Norge er det en rekke
nære etterlatte som blir merket for resten av livet.
Denne gang skal vi derfor bl.a. se på en stor svensk
undersøkelse som viser at 33 pst av ulykkene oppstår som
følge av at veiens sikkerhetsstandard er for lav. Samt at den
største andelen, 37 pst av ulykkene, er en kombinasjon av
årsaker der både sjåføren, veien og
kjøretøyet ikke holder mål. Mens
sjåførfeil blir straffet hardt i Norge slipper derimot de
ansvarlige politiske myndigheter adskillig lettere unna med
veistandarden.
Derfor spør vi også det blir fest i Sandnes til
neste år, når de skal åpne
Vi har ofte Iurt på om vi er for ”tøffe
” med de ansvarlige politiske myndigheter i disse nyhetsbrevene. Men av
de tilbakemeldinger vi får er tonen helt motsatt. Vi er for
”snille”. Det er entydig respons på at nå må
også Norge, som alle andre land, begynne å bruke linjalen
når veiene prosjekteres - ….,veiene som vi har nå er bare
gamle kutråkk som har fått asfalt.
Samferdselsministeren skal ha skryt for å ha satt
samferdsel på dagsorden i større grad enn enkelte av sine
forgjengere. Økt fokus gir igjen som regel mer midler. Men
dessverre stopper det der. De grunnleggende problemene med norsk
infrastruktur diskuteres ikke. Det er fremdeles lokale løsninger
for lokale behov som er mest fremme i debatten.
Den eneste gangen man snakker om linjal i Norge er når
man diskuterer lyntogtraseer – lyntogtraseer for de som bor langs ende-
og knutepunkter til et slikt jernbanenett – lyntogtraseer som det
heller ikke kommer til å bli mange av i Norge.
Norges svøpe har vært at siden deler av
vår industri ikke var så avhengig av biltransport, som
metall-, fiske – og oljeindustri, har Norge, som nesten eneste land i
Europa, delvis kunne finansiert sine velferdsgoder uten å bygge
et effektivt veinett. Vi ser jo ikke Røkke og Aker Solution
på barrikadene for et nytt veinett (han flyr jo).
Norske
veier på YouTube, filmet fra førersete på en trailer
For å sette det hele i et historisk perspektiv skal vi
til slutt i dette nyhetsbrevet gjengi fra ”Vegen og vi” første
del av et svært viktig innlegg av Dag Bjørnland, professor
emeritus og tidligere sjef ved Transportøkonomisk institutt.
Innlegget er kalt "Vegpolitikk
ved en korsveg" der Dag Bjørnland konstarer at
Norge ligger på jumboplass i antall km motorveii;
… Selv om Regjeringen
ønsker at NTP skal leses som tidenes satsing, foreslår jeg
et planen heller bør leses som et forsøk på å
innhente tidenes forsømmelser. Leser vi innstillingen om Norsk
vegplan fra 1969, kan vi for eksempel finne forslag til sterk satsing
på E16 mellom Sandvika og Hønefoss på 1970-tallet…..
Ja, for først nå 40 år senere er noe er
på gang mellom Sandvika og Sollihøgda – men det går
sakte, svært sakte.
Byggetid 1. etappe 2005 til 2009. I følge NRK
Østlandssendingen tror Statens vegvesen at neste etappe kan
starte i 2012.
I Norge ble alle motorveiplaner lagt i skuffen rundt 1970. I
stedet skulle man fortsatt bl.a. motorveiutbyggingen fra Drammen og
sørover til Kristiansand – en avstand på kun 25 mil, i ett
av de tettest befolkede områdene i Norge. Først nå
begynner det å gå opp for mange at dette burde vært
gjort for lenge siden – nå er det ikke så UTENKELIG lenger.
Og for noen få år siden var det UTENKELIG å
binde sammen Rogaland og Hordaland gjennom Rogfast og Hordfast
prosjektene. To prosjekter som vil redusere avstanden mellom disse
byene til kun 20 mil. I en region som har et innbyggertall på
870 000. Se mer ang Rogfast/Hordfast her http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev/nyhetsmelding-5-2009.html#6
.
I Norge er vi jo i verdenstoppen når det gjelder
å fly. Ja, vi flyr selv mellom Stavanger og Bergen.
I andre land er de forbauset. Vi har jo ikke noe veinett som
binder landet sammen og dermed har vi i stedet bundet sammen landet med
flytrafikk! Å strupe vei-investeringer er derfor ikke et
miljøtiltak, det leder til store miljøproblemer og
unødvendig store kostnader.
Men noen har begynt å tenke. Rambøll har laget
en rapport for bl.a. NHO som viser at fergefri vei mellom Stavanger og
Bergen kan spare staten for milliarder http://helenorge.nho.no/hordaland/article.php%3FarticleID=7762%26categoryID=8
Rapporten viser at det er samfunnsøkonomisk riktig
å bygge hele veisambandet samtidig, sier regiondirektør
Tom Knudsen i NHO Hordaland. Han peker også på at bygging
av Hordfast, ifølge rapporten ikke vil gi økte utslipp av
klimagasser.
NHO mener at et styrket næringsliv vil legge grunnlag
for mer attraktive arbeidsplasser, som kan tiltrekke seg kompetent
arbeidskraft. Hordfast og Rogfast gir arbeidstakere bosatt i regionen,
især nær de nye transportårene, tilgang til et
større arbeidsmarked med flere typer arbeidsplasser og ulike
kompetansekrav.
Norsk veier har i alle år vært politisk
stemoderlig behandlet. Resultatet er at store deler av stamveinettet i
dag er skandaløst dårlig og en skam for nasjonen.
Gøyere for politkerne å diskutere lengden til
venstre enn den til høyre?
Vi skal under se på norsk veipolitikk kontra gresk og
albansk veipolitikk. Vi skal se at norsk veipolitikk fremdeles befinner
seg på barnehagestadiet hvor man innkasserer nasjonale og
lokalpolitiske seire over noen få meter med ny stamvei.
Norge
har ingen å leke lokalpolitikk med i
den ”veipolitiske sandkassen”. Selv Albania vil ikke leke med oss
I det gamle romerriket ble det bygd opp hele
·
Norden var en av de få regioner i Europa uten
tilknyting til det romerske veinett. Men våre naboland adopterte
den romerske tradisjon ang helhetlige veiutbygginger. Norsk veipolitikk
derimot, var og er fortsatt preget av lokale løsninger for
lokale behov. Det ser vi bla. gjennom lokal tilslutning til
bompengefinansiering av stamveiutbygginger. Noe som gir fortsatt
stykkevis og delt utbygging, helt ulikt resten av Europa.
En av de romerske veier var Via Egnatia, konstruert av
romerne i 2. århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske
provinsene Illyria (Illyricum), Makedonia (Macedonia) og Thrakia
(Thrakia), dvs. gjennom dagens Albania, Makedonia, Hellas og europeisk
Tyrkia. Og den gikk fra Bysants (Bysantium) i øst til
Dyrrachium/Apollonia i vest. Veien, som var en militærvei, ble
bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde Roma, over
Brindisium, med den østlige del av romerriket.
Romersk
veikart over Via Egnatia år
·
The Via
Egnatia was a road of European standards. There was uniformity in
pavement, signage, construction of army camps, stations and horse
changing posts, bridges, entrances to towns and internal routes, either
in
·
The minimum
width of Via Egnatia was 10 roman feet (approx. 3m) which increased to
over 5m when crossing big towns.
Romerne satte en veistandard som er gyldig ennå. Krav
til underlag, veibredde, skilting, ut/inn
kjørsel, rasteplasser, broer, etc – alt ble standardisert
og hadde samme nivå enten man var i England, Hellas,
Spania eller Italia. Og sånn er det på det moderne
motorveinettet som snart omkranser hele Europa også. Samme
standard uavhengig av nasjonalitet. Med ett unntak er det fra det
europeiske motorveinettverket - der det før var to unntak.
Motorveikart Hellas
Motorveiene i Hellas er linket i et nettverk, fra A1
motorveien til A9 motorveien. Mens A1 går nord-syd har Hellas
bygd en helt ny motorvei øst-vest i romernes fotspor - A2
motorveien – Egnatia Odos motoveien - http://www.egnatia.eu/page/default.asp?id=5&la=2
. Denne motorveien er
Egnatia motorveien gjennom
I forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal Transportplan
(NTP) for årene 2010 til 2019 uttalte samferdselsminister Liv
Signe Navarsete, i følge Nationen, http://www.nationen.no/nyhet/article4190634.ece
at det er ingen norske veier jeg er blitt så kraftig minnet om
som riksvei 3. Så ble da også strekningen tilgodesett med
mange millioner i NTP:
Samferdselsminister
Liv-Signe Navarsete (Sp) gir æren til partikollega og
stortingsrepresentant fra Hedmark Trygve Slagsvold Vedum. På det
meste sendte Trygve minst fem sms-er i døgnet for å
få løftet fram riksvei 3, sier Navarsete til
Østlendingen, skriver Dagbladet."
Og videre fra lokalavisen Søgne og Songdalen
Budstikke, utenfor Kristiansand:
Etter massive protester
ang manglende utbygging av stamveien Kristiansand – Søgne i NTP
fikk ordfører Solveig K. Larsen i Søgne, en overraskelse
når avgjørelsen om å bygge fire felt til Tangvall
kom for noen uker siden. – Dette var overraskende. Jeg hadde ikke
fått noen signaler på forhånd, før beskjeden
kom torsdag kveld, sier Larsen.
Hun har kjempet for
å få forlenget firefeltsveien etter at den eksisterende
utvidelsen kom. Bak seg har hun møter med
Samferdselsdepartementet og et utall telefoner til samme sted. Til
nå ha departementet sagt nei, men i valgåret kommer det
altså penger. Opprinnelig skulle veien bare sikres med midtdeler.
Selv vil Larsen ikke spekulere i hvorfor bevilgningen nå kommer.
–
Hvorfor departementet har
snudd vil bare være spekulasjoner, sier Larsen.
–
Kan det være din
innsats som bærer frukter?
–
Hehe, det er ikke alltid
slik at en får gjennomslag for det en brenner for, svarer
ordføreren.
–
Men det må vel
være en fordel at du er i samme parti som et av
regjeringspartiene?
–
Det er i
hvert fall ikke noe minus å ha kontakter i systemet, sier Solveig
K. Larsen.
Men selv om det ble fire felts vei til Tangvall er
strekningen som nå skal bygges under
Norges
minste klatt?
I eksemplet med stamveien fra Kristiansand til Stavanger, som
da tilfeldigvis går gjennom Søgne kommune, vil den
Dette koster flere tusen liter diesel ekstra i døgnet
med tilsvarende ekstra CO2 utslipp. Som en skrev det i et leserinnlegg
i Fædrelandsvennen her forleden; Hva skal man med fire felts vei
dersom man ikke samtidig investerer i planskilte kryss?
–
At æ kun finn
på noko slikt?
Og attpåtil, før de
Pølseskinnet er kommet for å bli.
Fra Porsgrunn Dagblad 25. mai;
Ambulansesjåførene
raser mot midtdelerne som er satt opp forbi Lasses i Bamble. Ved flere
anledninger er ambulanser blitt forhindret fordi veien blir for smal.
Midtdelerne er nemlig så høye at ambulansene ikke kan
kjøre oppå dem. Ambulansesjåfør Øyvind
Amundsen i Bamble sier rett ut at midtdelerne kan være
forskjellen på liv og død. Svært ofte dreier det seg
om minutter når de frakter alvorlig syke pasienter, og da sier
det seg selv at det er svært problematisk dersom de blir
stående i kø.
Mens man venter og venter på ny E-18 i Vestfold –
på en av Norges mest trafikkerte stamveier, vil
forsømmelsene og forsinkelsene gi disse krisetiltakene:
http://tb.no/article/20090522/NYHETER/391944558
Det blir nå umulig
å gjøre forbikjøringer på E18 mellom
Tønsberg og Larvik. På strekningen mellom Tønsberg
og Larvik, der det ikke er midtdeler eller to kjørefelt, blir
det nå hel dobbelt linje mellom kjørefeltene, melder NRK.
Det er alle ulykkene på denne delen av E18 som gjør at
Statens vegvesen vil ha hel dobbelt linje. - Midtdeler blir ansett for
å være enda mer effektivt for å unngå
møteulykker, men montering av midtdeler krever at veibanen er
noe bredere, spesielt veiskulderen, sier senioringeniør Reidar
Jørgensen i Statens vegvesen til NRK Østafjells. I
prinsippet betyr dette at det nå blir umulig med
forbikjøring mellom Gulli i Tønsberg og Langåker i
Larvik.
Dette er egentlig en veikollaps.
Vi har med andre ord en vei som ikke fungerer som en effektiv
transportåre og som er direkte farlig, og dermed har vi en
veikollaps. I et moderne land burde dette vært unngått ved
enten å bygge motorvei i utgangspunktet, eller at man utvider
veien til motorvei FØR den kollapser.
Fra lederartikkel i Agderposten
Nå forlyder det at
E18-strekningen fra Langangen i Porsgrunn til Dørdal ved
Kragerø har gått forbi Arendal-Tvedestrand i prioritet i
veiplanperioden 2010-2019. Dermed kan veistrekningen i nedre Telemark
få anleggsstart i 2013, mens Arendal-Tvedestrand må vente
helt til slutten av perioden. Det til tross for at
årsdøgnstrafikken på E18 Arendal-Tvedestrand
nå er 11.500, mens den er såvidt i underkant av 10.000 i
Telemark. Avkjørslene ligger også tettere på
vår del av E18.
Venstres Jan
Kløvstad tok opp spørsmålet i driftsstyret i
Arendal denne uken, og det er nærliggende å spørre -
som Kløvstad - om det er større vilje til å betale
bompenger i Grenland enn hos oss som endrer rekkefølgen på
prioritetslisten. Hvis det skulle være tilfelle, bør det
være en vekker for Frp. Vi lever nå en gang i
virkelighetens verden, og da bør ikke absolutte
programformuleringer hindre det best oppnåelige. Vi vet at
bompenger jevnlig skaper store problemer internt i flere av våre
lokalpartier, som også bør tenke seg om.
Vi har mangfoldige ganger
påpekt sammenhengen mellom Stortingets manglende evne til å
prioritere stamveiutbyggingen og at bompenger er en like uønsket
som nødvendig konsekvens. Nå skal det sies at også
utbedringer av E18 i Grenland er til nytte for oss når vi skal
østover. Men det er en god illustrasjon på at lokal
finansieringsvilje betyr mye for dem som prioriterer.
Er det viljen til bompenger som styrer utbyggingstakten
på stamveinettet i Norge?
I mellomtiden starter Politiet og Statens vegvesen en
fireårlig kampanje med fartskontroller, i følge NRK. -
Målet vårt er å få redusert fartsnivået i
landet vårt, slik at vi kan spare ca. 60 menneskeliv i
året, sier Trafikksjef i Statens vegvesen Region sør,
Gunnar Lien Lien.
Ja, det er ikke lurt å kjøre fort på
norske veier. Men tid er penger, heter det. Og dårlige norske
veier stjeler ikke bare tid, men de stjeler også liv
Resultatene fra den svenske undersøkelsen
utløser en debatt om hvem som skal beskyldes for trafikkulykker;
bilistene for å kjøre for fort, eller myndighetene for
ikke å utbedre veisikkerheten. Ved å sammenligne
veisikkerheten med andre ulykkesfaktorer, slik som uoppmerksomhet,
tretthet eller feilaktig risikoberegning, løfter
forsikringsselskapet fram en ulykkesårsak som det hittil har
vært fokusert mindre på:
Dårlige veier tar langt flere liv enn dårlige
sjåfører som kjører for fort.
33 prosent av ulykkene oppsto som følge av at veiens
sikkerhetsstandard var for lav. I 19 prosent av ulykkene skjedde de
fordi føreren ikke hadde fulgt reglene og kjørt for fort,
ikke brukt bilbelte eller vært påvirket. I 12 prosent av
tilfellene var bilens sikkerhetsstandard, slik som for eksempel dekk,
ikke god nok.
NAF frykter ulykkestallene som følge av dårlige
veier er enda høyere i Norge, med henvisning til at norske veier
generelt er dårligere enn de er i Sverige. - Veiene i Norge har
langt dårligere standard enn de har i Sverige. Og når det
er snakk om trafikksikkerhet så arbeider vi etter en tredeling
der veiene er minst like viktige for sikkerheten som det
sjåføren og bilen utgjør for sikkerheten, sier
kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal til VG Nett.
Aftenposten skrev forleden om nye veier i Vegdirektoratets
forslag til handlingsplan, som er en mer detajert oppfølger av
forslaget til NTP for perioden 2010 til 2019 - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3082131.ece
·
Listen over nye veianlegg i oversikten fra Aftenposten er
ikke så imponerende som den ser ut til ved første
øyekast - av
Dette er et resultat av de rødgrønnes manglende
planer for motorveiutbygging de siste fire årene. Og det er grunn
til skepsis også videre når brorparten av
motorvei-investeringene (180km) skal bli ferdig i siste del av
perioden. Det kan jo alltids komme utsettelser på de mer usikre
prosjektene!
·
Men i Albania er det derimot ingen utsettelser. Der blir det
stor feiring i sommer. De
Motorveien, som bygges av den amerikanske
entreprenøren Bechtel, er en del av Durres - Tirana (Albania) -
Pristina (Kosovo) motorveien som skal gå fra Adriaterhavet i
Albania til Pristina i Kosovo.
The project is for the construction of the
Rreshen-Kalimash road, part of the Albanian stretch of a key transport
corridor designed to link the country's largest Adriatic port
·
Prosjektet ble påbegynt i 2006 og er delvis finansiert
av EU http://www.minfin.gov.al/index.php?option=content&task=view&id=610&Itemid=65.
Her er kunngjøringen av prosjektet http://www.dgmarket.com/eproc/np-notice.do~1383049
Motorveiprosjektet Reshen – Kalimash i Albania består
av:
·
Ellers er motorveien Durres – Tirana og Durres – Lushnje
allerede ferdig, se http://en.wikipedia.org/wiki/Transport_in_Albania#Highways
"Currently the major cities of the country are linked
with first class national roads. There is a four lane highway
connecting the city of
The major priority as of present is the construction of
the Durrës-Pristina highway. The second priority is the
construction of European corridor 8 linking
Highway Sections Under Construction as of 2007:
Durrës -
I Sandnes skal de også feire til neste år – eller
skal de ikke det ? For etter en pause på mange år er det
endelig satt spaden i jorden for fortsettelsen av motorveien mellom
Stavanger og Sandnes. Hele
Så da blir det vel en ny folkefest i 2012?. Og kanskje
enda en i 2014? Ja, det er vel bare i Norge;
–
At æ kun finn på noko
slikt (”galskap”)?
Får
vi se F-16 jagerne i Sandnes neste år?
Noen visjonære i Sandnes har attpåtil håp
om at motorveien skal fortsette til Ålgård. Men som kommentarene til artikkelen skrev;
Ja, er det TYPISK NORSK Å VÆRE TREG?
For dette er jo ikke bare treghet – det er regelrett
latterlig! Driver de virkelig og planlegger
Men av og til er lokalt press preget av mer visjonær
tankegang. Ett massivt lokalpolitisk press kan bety at E-6
videreføres som motorvei fra Kolomoen i Stange til Lillehammer i
perioden 2010 til 2020 – se Hamar Arbeiderblad som jo er sikkert godt
informert i de rødgrønne kretser - http://www.h-a.no/Nyheter/Debatt/tabid/93/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=49563
Det er vanskelig å
lese klarsignalet fra Vegdirektoratet på annen måte enn at
presset har virket. Det viser i tilfelle at det nytter å
slåss når en har gode nok argumenter.
E6 fra Kolomoen i Stange
til Mjøsbrua er Norges mest belastede vei når det gjelder
dødsulykker. På 15 år, fra 2004 til 2009, mistet
hele 45 mennesker livet i trafikkulykker pà denne strekningen.
Det er et skremmende høyt tall. I tillegg kommer alle som er
blitt skadde.
E6 mellom Hamar og
Brumunddal er i tillegg den mest trafikkbelastede veien i hele
Innlandet. Hvert eneste døgn kjører det ca. 16.000 biler
på denne strekningen. I tillegg kommer ca. 5.000 biler hvert
døgn på gamle E6 mellom Hamar og Brumunddal.
Dette er faktorer som
må spille en avgjørende rolle når det gjelder
å oppgradere E6 fra Kolomoen til Møsbrua fra tofelts til
firefelts motorvei. Det er ett av de aller mest effektive tiltakene for
å forebygge ulykker. Ulykkestallene synker drastisk når en
vei oppgraderes fra to til fire felt. I tillegg kommer at
trafikkavviklingen blir langt mer effektiv.
Derfor er det gledelig at
Vegdirektoratet nå øremerker midler for å bygge
firefelts motorvei på denne strekningen og en videreføring
av firefelt nordover til Lillehammer.
Det
er riktignok slik her, som i de aller fleste andre
veiutbyggingsprosjekter, at staten bare betaler en del av gildet. Det
åpnes for å bruke 430 millioner statlige kroner til
utbyggingen, mens bilistene gjennom bompenger må betale omtrent
en milliard kroner. Dette er imidlertid penger som bare rekker til
strekningen mellom Kolomoen-Brumunddal eller Hamar-Mjøsbrua.
Derfor er det en forutsetning for å fullført hele
prosjektet fram til Lillehammer at det kommer mer penger. Det må
man ta etter hvert. Det viktigste nå er at utbyggingen kan starte
så fort som mulig
VG omtalte den samme strekningen som Norges farligste
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=562482
Denne gang tar vi med et svært viktig innlegg av Dag
Bjørnland, professor emeritus
og tidligere sjef ved Transportøkonomisk institutt,
gjengitt i Vegen og vi, nr 6 2009. http://www.vegvesen.no/binary?id=168520
side 21.
Vegpolitikk ved en
korsveg, del 1
Nasjonal transportplan
(NTP) 2010-2019 – den tredje i rekken – er kommet, riktignok noe
forsinket. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete snakker og skriver
om tidenes samferdselsløft og i hele landet ifølge
Regjeringen. I dokumentene forteller hun om hvor mye innsatsen vil bli
økt i forhold til
NTP 2006-2015.
Vegdirektøren skriver i sin spalte i Vegen og vi nr 4/09 at NTP
er en historisk utfordring.
Nå skal det
imidlertid lite til for å overgå NTP 2006-2015, blant annet
fordi den planen underslo trafikk- og transportvekstens innebygde
dynamikk, kalkulasjonsrenten var altfor høy, og de
økonomiske planrammene var
så lave at de gjorde planen lite
meningsfylt. Jeg vil i innlegget ta et historisk grep og se oppgavene i
det offentlige vegnettet i lys av behovene, forsømmelsene og
forfallet.
Investeringene i det
offentlige vegnettet har vært forsømt siden 1978. I
etterkrigstiden og opp til slutten av syttitallet hadde investeringene
reelt økt sterkt, faktisk raskere enn veksten i
bruttonasjonalproduktet (BNP).Etter 1978 gikk det nedover, og selv med
noen få års vekslinger mellom oppgang og nedgang må
vi helt frem til 2002 før vi er tilbake til
investeringsnivået i 1978. I samme tidsrommet ble vegtrafikken
nesten fordoblet.
Vegtrafikken kommer som
også NTP 2010-2019 forutser, til å øke i det lange
tidsforløpet, kanskje i
begynner å stige
som tidligere. Investeringsnivået regnet i forhold til BNP gir et
mål på politisk
Vi kan spissformulere
utviklingen slik: På åttitallet sluttet Norge å ha en
proaktiv statlig vegpolitikk. NTP 2010-2019 viser ikke tegn til en
forandring i politisk holdning. Den hyppigst brukte formuleringen i NTP
er trolig denne: ”… prosjektet forutsetter delvis
bompengefinansiering.” Totalutviklingen innebærer ikke
at det regnet per
innbygger anvendes lite til investeringer i offentlig vegnett. Norge
hevder seg godt
blir det dyrt å
investere. I etterkrigstiden har rikspolitikerne systematisk fordelt de
knappe vegbevilgningene etter distriktspolitiske hensyn. Norge ligger
derfor desidert på jumboplass i Norden
Statlige veginvesteringer
er dessuten klattet ut og ikke gjennomført sammenhengende og
konsentrert
ikke mulig å
få et godt perspektiv på Regjeringens utsagn om at den vil
bygge
Ifølge NTP skal
det bygges i gjennomsnitt
Selv om Regjeringen
ønsker at NTP skal leses som tidenes satsing, foreslår jeg
et planen heller
Til slutt denne gang fortsetter vi diskusjonen jernbane
kontra motorvei nett. Idar Mo, som arbeider mye med problematikken, har følgende innlegg i
Teknisk ukeblad
– Norsk
miljøpolitikk øker CO2-utslippene http://www.tu.no/bygg/article204862.ece
Jernbane har et
dårligere energiregnskap enn moderne motorveier, men det
skjønner ikke samferdselsmyndighetene, ifølge tidligere
SSB-statistiker Idar Mo. Tallknuseren Idar Mo fra Sogn og Fjordane har
mange års fartstid i Statisk Sentralbyrå (SSB), og har i
flere år spesialisert seg på lønnsom infrastruktur
innen samferdsel. Nå retter pensjonisten skarp kritikk til de
ansvarlige samferdselspolitikerne i Norge.
– Myndighetene jobber
ikke godt nok med sammenligning av transporttjenester i Norge. De
sammenligner ikke på produkter slik de gjør
internasjonalt, sier Mo til Teknisk Ukeblad.
– Bygg motorveier.
Han mener at det å
bygge firefelts motorveier kan være det beste
miljøtiltaket. – Et konkret eksempel er firefelts motorvei fra
København til Hamar (ferdig i 2015), og firefelts motorvei
mellom Oslo og Skien (ferdig i 2015). Sammenligningen er nye, raske
jernbaner på strekningene Oslo-Hamar, Oslo-Halden og videre til
Göteborg. Her vil persontrafikken på moderne tog få
seks ganger så store CO2-utslipp som på halvfulle
ekspressbusser målt i globalt regnskap. Det vil dessuten koste 60
øre å produsere en personkilometer med buss mot 600
øre på tog, sier Mo.
Må omfordeles
Han nevner eksempelvis et
ekspressbussnett på
Energieffektivitet
SSB-veteranen mener han
er på linje med internasjonal klimaforskning når det
gjelder samferdsel.
– Jeg har mange
internasjonale klimaforskere med meg, og støtter meg til mye
internasjonal litteratur om samferdsel og CO2-utslipp. Det er
energieffektiviteten som teller og ikke noe annet. Det er en myte at
transport basert på elkraft er miljøvennlig, sier Idar Mo.
Ikke enig
Transportpolitisk
talsmann i SV, Hallgeir Langeland, mener at regnestykkene til Idar Mo
er feil.
– Statens vegvesen har
kommet med beregninger om at firefelts motorveier kan øke
klimagassutslippene med 40 prosent. Så Idar Mo må nok sette
seg ned og regne på nytt. Jeg tror han sover på asfalt om
nettene. Han har ikke annet enn veier i hodet, sier Langeland.
– Kan ha rett
Men
miljøkoordinator i Statens vegvesen region sør, Karl
Sigurd Fredriksen, tilbakeviser påstanden fra SV-politikeren. Han
mener at Idar Mo kan ha rett. – Jeg er redd at Hallgeir Langeland
bygger sine uttalelser på data som er svært usikre, og
tuftet på en konseptvalgutredning for strekningen
Langangen-Grimstad. Her finnes det ikke godt nok tallmateriale som kan
brukes i en slik sammenheng. Beregningsmetodikken som Statens vegvesen
bruker, er ikke ferdig utviklet for å gjøre slike
utregninger, sier Fredriksen. Han tror
imidlertid at Idar Mo er nær virkeligheten i sine beregninger. –
Dersom man legger til grunn at marginal kraftforsyning er kullkraft,
noe som gjøres internasjonalt, så har Mo rett. Dessuten
trekker han også inn all indirekte energibruk, noe som er
nødvendig for å få et komplett bilde. Myndighetene
legger for lite vekt på dette i dag. Nasjonal transportplan
inneholder ingen dokumentasjon på indirekte energibruk, sier
Fredriksen.
Slik regner Idar Mo
Bruker energien som
jernbanen har til fremdrift og multipliserer den med tre fordi den
indirekte energibruken også må med i regnestykket.
Vurderer elkraft som om
den er produsert med kullkraft i henhold til internasjonale
beregninger. Denne kraften har bare 30 prosent utnyttelsesgrad.
Ifølge Mo får man 10 ganger så mye energibruk som
når man bare regner på jernbanens energibruk i Norge.
Ifølge Mo blir beregningsmodellen vanligvis brukt
internasjonalt, blant annet i Sverige. Ekspressbussmodellen regnes ut i
fra at ledig kapasitet i veinettet gir veldig lite indirekte
energibruk. Mo mener at dette må tas med i regnestykket.
Som netto krafteksportør kan Norge bidra til å
redusere strømproduksjon basert på fossilt brennstoff i
andre land. Vår stømforbruk til jernbanene må sees i
denne sammenhengen. Og som Idar påpeker vil ledig kapasitet i et
motorveinett kunne brukes av busser. Busser vil på et moderne
motorveinett redusere transportiden såpass at de vil kunne
konkurrere med fly i nettet Oslo-Bergen/Stavanger og Oslo-Trondheim.
Det Idar Mo derimot fokuserer på er at ledig kapasitet
i et motorveinett kan brukes til kollektivtransport ved bruk av buss.
Et motorveinett med planskilte kryss for hver
Kan man derimot stimulere kollektivtrafikken på moderne
busser på moderne motorveier trenger man ikke få så
mye nyskapt trafikk basert på privatbil. Det viser nye E-6 i
Østfold hvor ekspressbuss tilbudene blomstrer. Det vil
være en bedre løsning enn ett togtilbud for de få
hvor resten må bruke privatbil på utdaterte veier.
På våre veier
skjer lant over 80 pst av total transportmengde, så det er her
det store volumet blir utført. Av dette går over 62 pst av
total transportmengde på våre stamveier. Kun 5 pst av
stamveiene har fullgod standard, så stamveiutbygging er det som
må prioriteres og investeres i.
Stamveier må
søkes bygd etter noen grunnleggende forutsetninger: Korteste
vei, minst mulig høydeforskjeller og med planskilte kryss. De bør bygges primært som
4-feltsveier, slik at trafikken flyter og ulykker reduseres til
nærmere null. (Husk 0-visjonen).
I dette nyhetsbrevet har vi sett konsekvensen av å ikke bruke linjal når man bygger stamveier. Å ikke bruke linjal betyr at det er opp til lokalnivåene å bestemme trase, finansiering og utbyggingstakt av stamveinettet. Det gir mange løse tråder og høyst varierende kvalitet. Skal vi fortsatt ha det slik?
En faktamelding fra http://www.bedreveier.org/
Mangler du andre nyhetsmeldinger så gå til
link http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev.html