Nyhetsmelding nr 10/09 fra

Innhold

Statsbudsjettet
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) kritisk til statsbudsjettet
Ny leder for samferdselskomiteen - Knut Hareide
Ny finansminister
Og ny samferdselsminister
Kompliserte veisystemer

Det er alltid med stor spenning vi mottar et nytt statsbudsjett. På websidene til samferdselsdepartementet kan man lese at regjeringen bevilger 14 milliardar kroner til tidenes vegløft:

Regjeringa føreslår å løyve drygt 14 milliardar kroner til vegformål. Dette er ein auke på 2,64 milliardar kroner eller drygt 23 prosent frå saldert budsjett for 2009, korrigert for verknadene av at store delar av riksvegnettet blir overført til fylkeskommunane frå 1. januar neste år.

Når man leser budsjettforslaget, ser man at det bevilges 6.2 mrd til "trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegnettet" og 6.5 mrd til "til investeringar. Beløpet omfattar ordinære riksveginvesteringar og nokre særlege budsjettpostar ", Ifølge regjeringen vil man bruke 1.67 mrd mer enn i 2009, og dette er en økning på ca 34%. Det er jo greit å få til store prosentvise økninger når tallene er såpass små fra før. Hvor små beløp som faktisk brukes på investeringer vårt langstrakte land blir veldig klart når man dukker ned i detaljene på "skrytelisten":

Det er lagt opp til å fullføre, starte opp eller vidareføre arbeid på i alt 35 kilometer midtrekkverk på to- og trefelts riksveg i 2010.
I 2010 får dessutan 30 kilometer riksveg sterkare midtoppmerking i form av oppmerkt sperreområde, midtmarkering eller rumlerillar.

Når vi er inne på små beløp og å sette seg ørsmå mål:

Neste år vil det bli opna 34 kilometer gang- og sykkelvegar.

Det er nok veldig få som med hånden på hjertet kan hevde at bygging av 35 km livreddende midtrekkverk og 30 km med bredere midtmarkering er "tidenes veiløft".

Det som er langt verre er at det heller ikke denne gang innføres alternative finansieringsmekanismer for statilig veiutbygging, eller at man bruker OPS-modellen videre. Et annet viktig poeng er at flertallregjeringen ikke klarer å leve opp til sin egen vedtatte Nasjonal Transportplan (NTP). Her er tallene:

30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 5 110,4 mill. kr i 2010. Dette er en økning på om lag 960 mill. kr eller 23,1 pst. fra justert saldert budsjett 2009. Med budsjettforslaget er 21,2 pst. av rammen i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010-2013 fulgt opp.

Etterfølgende tabell viser fordelingen av forslaget til bevilgninger på post 30 for 2010, sammenlignet med St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for perioden 2010–2013. Endelig handlingsprogram fatsettes høsten 2009. Utkast til handlingsprogram er basert på et foreløpig forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3. Det kan derfor bli nødvendig med enkelte justeringer når handlingsprogrammet for Oslopakke 3 er endelig avklart.

	St.meld. nr. 16 (2008–2009) 2010–2013¹	Handlingsprogram 2010–2013	Forslag 2010	Oppfølging handlingsprogram i pst.
Store prosjekt	16 280	16 280	3 274,5	20,1
Programområder	7 119	6 560	1 523,0	23,2
– Mindre utbedringer	1 138	1 350	307,0	22,7
– Gang- og sykkelveger	1 171	970	150,0	15,5
– Trafikksikkerhetstiltak	2 670	2 320	713,0	30,7
– Miljø- og servicetiltak	440	410	52,0	12,7
– Kollektivtrafikktiltak og universell utforming	731	520	65,0	12,5
– Planlegging og grunnerverv m.m	969	990	236,0	23,8
Sum rutefordelte midler	23 399	22 840	4 797,5	21,0
Ikke rutefordelte midler²	789	1 320	312,9	23,7
Sum post 30	24 188	24 190	5 110,4	21,2

¹ Ekskl. E18 Bjørvikaprosjektet

² Inkl. Nasjonale turistveger og reservebrumateriell

Tallene i venstre kolonne burde være 25% eller høyere for å holde følge med målene i NTP.

Oposisjonen er selvsagt skuffet over statsbudsjettet, her eksemplifisert med hva Høyre sier:

- Det blir mer kø med Regjeringens veibevilgninger – stikk i strid med valgløftene.
Regjeringen sakker allerede fra første statsbudsjett akterut med å oppfylle sin egen nasjonale transportplan (NTP), påpeker Høyres samferdselspolitiske talsmann Øyvind Halleraker.
- De store etterslepene i både drift og investeringer påfører næringslivet store kostnader og vil fortsette å gjøre hverdagen komplisert for folk flest, sier Halleraker.

Det som gjør saken ekstra trist er at statsbudsjettet for 2010 sprenger alle rekorder for pengebruk uten at vi ser et reelt kraftak for veibygging.

Hvordan vil det da gå i kommende års statsbudsjett når vi vet at det blir færre penger til "gode formål"?

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) kritisk til statsbudsjettet

OFV er ikke fornøyd med statsbudsjettet og kommer men noen interesante tall:

1240 kilometer av riksveiene er så smale at de mangler gul midtstripe. Regjeringen vil i 2010 utbedre 22 km av riksveiene slik at de får gul midtstripe. Dette utgjør 1,77 % av riksveier med behov for breddeutvidelse. Med denne utbedringstakten vil det ta 56 år før alle smale riksveier får gul midtstripe.
Bygging av midtrekkverk på to- og trefelts høytrafikkerte veier gir i gjennomsnitt rundt 80 % reduksjon i antall drepte og rundt 45 % reduksjon i antall hardt skadde på disse strekningene. Tidligere beregninger har vist at det er behov for midtrekkverk på om lag 500 km høytrafikkerte veier. Regjeringens mål er å bygge 84 km midtrekkverk i hele NTP-perioden fra 2010-2014, og neste år skal det bygges 9 km midtrekkverk. Legger man til grunn at behovet fortsatt er 500 km, vil det med dagens utbedringstakt ta 56 år før det er midtrekkverk alle steder fagetaten mener det er behov.

Ny leder for samferdselskomiteen - Knut Hareide

Frp's Per Sandberg jhar vært en aktiv leder av samferdselskomiteen som i mange år har jobbet for økte bevilgninger til veier. Den nye komite-lederen heter Knut Arild Hareide og han kommer fra Krf. Han har allerede kommet med noen lovende utspill bla om at Statens Vegvesen bør bli et statsforetak:

– Et viktig formål med en slik strukturendring er å gi Statens vegvesen større frihet til selv å vurdere, og beslutte, planlegging og utbygging av flere prosjekter. Vegvesenet bør gis større frihet til på faglig grunnlag å vurdere organisering og fremdrift uten altfor detaljert politisk innblanding, sier Hareide i et intervju med magasinet Vegen og vi.

Etter Hareides oppfatning skaper statsforetak-modellen mer forutsigbarhet og langsiktighet. Det vil etter hans mening kunne gjøre etaten mer fristilt til å kunne bygge opp egenkapital og få lengre horisont på arbeidet.

Den nye komitélederen ønsker å forbedre kollektivtilbudet. Han vil ta et initiativ overfor regjeringspartiene for å skape et samferdselsløft som hele det politiske miljø i Stortinget kan stå bak.

– Et løft for samferdselssektoren handler selvsagt om bevilgningsnivå, men også om hvordan vi forvalter disponible midler, sier stortingsrepresentant Knut Arild Hareide. (ANB-NTB)

Han er også skuffet over at regjeringen bryter sine veiløfter selv med "ekstrem pengebruk" i statsbudsjettet:

- Allerede første året av planperioden bevilges det mindre til vei og bane enn det regjeringen selv har lagt opp til. Dette er et tydelig løftebrudd, raser han.

Han påpeker at undersøkelser fra Statens vegvesen viser at 40 prosent av norske riksveier har for dårlig asfalt. Siden 2002 har 1000 nye km vei blitt klassifisert i den verste kategorien.

- Jeg hadde i det minste forventet at de fulgte opp NTP, sier Hareide.

Vi ønsker Knut Hareide lykke til, og håper han blir en pågående komite-leder.

Ny finansminister

Mens arbeidet med NTP pågikk tidligere i år, skrev fylkesmennene Sigbjørn Johnsen og Matz Sandeman, i henholdsvis Hedmark og Buskerud kronikken "Tid for sporskifte nå!" i Aftenposten. Vi siterer fra omtalen Geirr Tangstad-Holdal har gitt saken på sin side:

"Ubehaglig sannhet. Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2010-19 ble nylig lagt frem. Den forteller en ubehaglig sannhet. Norge er havnet på etterskudd i løsningen av nasjonens behov for infrastruktur både når det gjelder jernbane og vei."

Og de fortsetter:
"Mangler store beløp. Transportetatenes utredninger viser et utbyggingsbehov for å oppnå god standard på stamnettet (stamvei, jernbane og farled) på rundt 400 milliarder. Til sammenligning er de statlige bevilgningene til investeringer på disse områdene 5,5 miliarder i 2007.
Ikke bare er behovene for nyinvesteringer store, også vedlikehold henger etter. "Den statlige infrastrukturen har forfalt i mange år" heter det i NTP. Samlet for vei og jernbane er forfallet beregnet til over 20 milliarder."

Venstres fylkestingsrepresentant Eivind Brenna støtter de tidligere Ap-statsrådene Matz Sandman og Sigbjørn Johnsen, som tar til orde for et nytt finansieringssystem for investeringer til vei og jernbane. Det bør vekke oppsikt i det politiske miljø på Stortinget at Sigbjørn Johnsen som tidligere finansminister nærmest slakter regjeringens og stortingets forsøk på å løse langsiktige og nødvendige oppgaver innen samferdsel etter kontantprinsippet. Stortingets bevilgningssystem er et hinder for fornuften, og det har satt Norge mange tiår bak sammenlignbare land i Europa når det gjelder både vei- og jernbaneutbygging, sier Brenna.

Han oppfordrer nå hele Stortinget til å tenke nytt og å lytte til innspillene som de to politiske ringrevene presenterte. Les mer om dette her.

Det var derfor med stor glede vi konstaterte at Sigbjørn Johnsen igjen kom i maktposisjon, att på til i den kanskje viktigste posisjonen til å gjøre noe med problemet.

Ifølge Aftenposten konfronterte Hareide påtroppende finansminister med denne kronikken. Til vår store skuffelse hadde pipen da en annen tone nå. Johnsen svarte at kronikken var et innspill til NTP, og at han er fornøyd med NTP og fullstendig stiller seg bak regjeringens samferdselspolitikk.

"Opp som en løve, ned som en skinnfell", er det fristende å si.

Hvorfor har ikke norske politikere ryggrad nok til å stå imot byråkratene i finansdepartementet?

Og ny samferdselsminister

Magnhild Meltveit Kleppa er vår nye samferdselsminister. Vi er spente på om det er en ulempe at samferdsesministeren ikke lenger er lederen av en av regjeringspartiene, og håper at Kleppa vil markere seg fremover. Fra Wilkipedia kan man lese følgende om henne:

Magnhild Meltveit Kleppa (født 12. november 1948 i Fister i Rogaland) {...} var kommunal- og regionalminister 2007–2009. Kleppa ble utnevnt til samferdselsminister 20. oktober 2009. Hun ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland i 1993. Kleppa var nestleder i Senterpartiet under Anne Enger Lahnstein 1991–1997 og parlamentarisk leder 2005–2007. Hun var sosialminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000. Fra 1992 til 1993 var Kleppa gruppeleder for Senterpartiet i Rogaland fylkeskommune, hun var også fylkesleder i Rogaland 1987–1990.

Magnhild Meltveit Kleppa er utdannet lærer fra Kristiansand lærerskole 1970, og har senere studert samfunnsfag, biologi og spesialpedagogikk ved Stavanger lærerskole. Hun jobbet som lærer og rådgiver fra 1967 til 1992.

Oss bekjent har ikke Kleppa markert seg mye i samferdsel tidligere.

Kompliserte veisystemer

Etter alt dette stoffet om politikk, kan vi kanskje slappe av med litt letere stoff. Synes du Økern-krysset er komplisert? Da kan du bryne deg på disse:

Den mest kompliserte rundkjøring jeg noen gang har sett befinner seg i Swindon, UK.

Auto Express har laget en liste over de verste "veikryssene" i verden. Se listen her.

Hva med Økernkrysset da? Ikke spesielt komplisert sammenlignet med de andre:

Krysset ved Fornebu er kanskje mer imponerende:

Et ganske "vakkert" kryss finner vi sør for Bergen:

Slik se det ut der hvor E6 og E18 møtes ved Vinterbro:

Kom gjerne med tips om dere kjenner til andre kompliserte kryss i Norge!