Nyhetsmelding nr 1/09
fra
http://www.bedreveier.org/
I
2008 lagde vi et månedlig nyhetsbrev der vi tok ”pulsen” på
samferdsels-Norge. Nyhetsbrevene inneholdt både aktuelle
kommentarer og mer utfyllende bakgrunnsstoff – se mer her http://www.bedreveier.org/nyhetsbrev.html
.

- Vi
dokumenterte bl.a. at Norge nå snart er det eneste
industrialiserte land i verden uten et moderne stamveinett mellom de
største byene. Det må derfor
tas et ”kjempeløft” de nærmeste årene for å
bringe Norge opp på ”normal veistandard”.
Vi
så videre på at de fleste land har industrialisert
utbyggingen av sitt stamveinett og at Norge må gjøre
tilsvarende. På samme måte som det er gjort i Norge ang
landbaserte oljeutbygginger.
- Ett
annet viktig tema var samferdselsbudsjettet andel av totalbudsjettet. I
1988 var det på 8,2 pst av totalen mens den kun nå er 3,4
pst, dvs. mer enn halvert på 20 år. Regjeringen må i
neste planperiode øke andelen betydelig. Da kan vi få
både økt vedlikehold og økt utbyggingstakt på
nye prosjekter. For Norge trenger begge deler. Vi mangler bare politisk
vilje til å få det til.
Og
til slutt i 2008 kom en ”ikke oppsiktsvekkende nyhet”, som harmonerer
godt med det over, fra Vegvesenets egen intern avis, Vegen og vi nr 19 http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Media/Vegen+og+vi/57252.cms. Der
står det på side 15 at det blir bygd atskillig mindre vei i
dag enn for 15 år siden. Mens det i 1993 var over 1 800 kilometer
vei under arbeid i Norge, har dette sunket til 627 kilometer
i 2008, dvs. blitt redusert med 2/3. I tilegg vet vi at tilnærmet
alle ordinære veiprosjekt i dag er delvis eller tilnærmet
helt bompengefinansiert. Den statlige andelen har vært synkende i
mange år.

- Vi
tar også med at Norge som følge av manglende politisk
satsing, er kåret til Europas trafikkjumbo. Norge er så
vidt bedre enn ett annet land i Europa når det gjelder
gjennomsnittshastighet for personbiler i trafikken. Men det er kun
Albania vi slår.
Dette
fastslår konsulentselskapet Rambøll i en rapport om
funksjonskrav til veisystemet. Om få år skal Albania
imidlertid ha ferdig omkring 600 kilometer moderne
motorvei – nesten tre ganger så mye som det Norge har i dag.
- Så
det meste på den begredelige veifronten i Norge er godt
dokumentert på våre sider http://www.bedreveier.org/ . I
2009 endrer vi derfor fokus til å lage mer korte nyhetsmeldinger
som kun tar opp ett tema om
gangen. Den første meldingen kommer her;
CO 2
utslipp og Nasjonal Transportplan
I
forbindelse med regjeringens planlagte fremleggelse av Nasjonal
Transportplan (NTP) for 2010 til 2019 har Norges Naturvernforbund sendt
ut en pressemelding der de advarer mot fortsatt utbygging av fire felts
veier - http://www.naturvernforbundet.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=126610
.
- I regjeringen har disse
synspunktene tilsvarende blitt fremmet av partiet SV, som
attpåtil har programfestet sin motstand mot fire felts veier.
Både Naturvernforbundet og SV kjører ett løp for
å hindre, i internasjonal målestokk, en svært
beskjeden motorveiutbygging i neste planperiode.
De har
hittil klart å få den rødgrønne regjeringen
til nærmest å legge lokk på planlegging av store
veiprosjekter i størrelsesorden OPS-prosjektet Kristiansand-
Grimstad.
- Naturvernforbundet
henviser bl.a. til en rapport fra Statens veivesen, der de skriver at
bygging av firefelts E 18 gjennom Telemark og deler av Aust-Agder vil
øke klimagassutslippene fra veiene i området med om lag 40
pst. Utslippsveksten hevder de skyldes
økt drivstofforbruk når farten øker og at
biltrafikken vokser når det går raskere å
kjøre.
Naturvernforbundet
sier videre at konklusjonen i rapporten stemmer også godt med
trafikktellinger på E 18 nord i Vestfold, som viser kraftig vekst
etter åpning av firefeltsveien i 2001, der trafikken vokste med
om lag 25 pst fra 2000 til 2005, nesten dobbelt så mye som
landsgjennomsnittet.
- Det ikke
Naturvernforbundet tar hensyn til er den generelle økonomiske
veksten i Norge i samme tidsrom.
For ser vi
på disse trafikktellingene som Naturvernforbundet henviser til
har vi følgende forhold angående
årsdøgstrafikk – ÅDT;
- Tellepunkt gammel
to-felts E-18 Lanner i Telemark http://www.veivesen.no/binary?id=16353
viser 25 pst vekst i totaltrafikken fra 2002 til 2007 mens
tungtrafikken i samme periode økte med 30 pst.
- Tilsvarende viser
tellepunkt ny fire felts E-18 ved Skoger i Vestfold http://www.veivesen.no/binary?id=16352
(som ikke var berørt ved Hanekleiva stengingen) 14 pst vekst i
totaltrafikken fra 2002 til 2007 mens tungtrafikken økte med 31
pst.
Er
konklusjonen da at 2-felts veier gir nesten dobbelt så stor
trafikkøkning som 4-felts veier og at den gjennomgående
tungtrafikken er uberørt av veistandarden?

Veksten i
trafikken ser nå ut til å stoppe opp. I følge
Gudbrandsdølen Dagningen har tungtransporten på E136
mellom Dombås og Ålesund blitt redusert med nesten en
tredjedel i løpet av høsten. Årsaken er
finanskrisen som gir mindre varetransport mellom Østlandet og
Vestlandet.
- Det ser ut som om det er
en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og økt
biltrafikk – og ikke fullt så sterk sammenheng mellom brede veier
og økt biltrafikk som mange miljøvernere hevder.
Men bedre
veier kan derimot være et virkemiddel for økt
økonomisk vekst og mindre miljøutslipp ved å
gjøre veiene mer effektive og dermed redusere både
transporttid og transportkostnader. Som igjen gir reduserte CO2
utslipp. Selv om det gir noe nyskapt trafikk.
I neste
høykonjunktur, som igjen vil gi trafikkvekst, bør derfor
de mest trafikkerte stamveistrekningene så fort som mulig bli
både mer effektive og mer miljøvennlige enn dagens
begredelige tilstander.

- For de fleste som har
stampet i kø gjennom Vestfold på gamle E-18 kan med
selvsyn se forskjellen når de kommer på de nye motorveien
nord i fylket. For motorveien med sin rette vei uten
høydeforskjeller og krappe svinger gir sammen med planskilte
kryss og konstante forbikjøringsmuligheter et effektivt hinder
mot kødannelser. Dette gir igjen jevnere fart og dermed mindre
drivstofforbruk.
Motorveien
i nordre Vestfold er derfor en vitamininnsprøytning for
næringslivet og gir samtidig stor miljøvennlig
økonomisk vekst ved sitt bidrag til reduserte transportkostnader
og sin muliggjøring av et høyfrekvent miljøvennlig
kollektivnett basert på ikke subsidierte ekspressbusser.
- For det er mulig å
kombinere ønsket om økt mobilitet og reduserte utslipp.
Trafikkveksten på E-18 mellom Kristiansand og Grimstad har
vært blant landets høyeste de siste årene. Og det
skyldes ikke veien, for den er fra 1959. Derimot skyldes det økt
økonomisk vekst i regionen.
Ny E-18
mellom sørlandsbyene vil forsterke denne veksten og knytte
regionen tettere sammen. Det vil nok gi enda mer biltrafikk på ny
motorvei. Samtidig vil utslippene pr bil bli mindre enn før. Og
det vil være mulig med halv times intervaller for ekspressbusser
mellom Kristiansand – Lillesand – Grimstad - Arendal.

- Motorveiutbyggingen
mellom Kristiansand og Gimstad på 38 km var ferdig prosjektert i
2005. Norge burde nå ved inngangen til 2009 hatt tilsvarende 4
til 5 slike større prosjekter ferdig prosjektert. Det ville ha
holdt hjulene i gang og økt nivået på
anleggsbransjen betydelig de neste par årene. Veiutbygginger
må industrialiseres på samme måte som landbaserte
oljeutbygginger.
Etter
snart 3 ½ år med rødgrønn regjering kan vi
dessverre fastslå at Norge er langt tilbake når det gjelder
ferdig prosjekterte større veianlegg. Vi har ikke benyttet de
gode tidene til å planlegge de dårlige tidene.

- I neste NTP må
derfor regjeringen, uavhengig av hva SV og Naturvernforbundet mener,
snarest få i gang en rekke parallelle større
motorveiprosjekter. For dette handler om å bygge ut grunnleggende
infrastruktur, for nåværende og kommende generasjoner.
I
første planperiode av NTP betyr det bl.a. motorveiutbygginger
på strekningen Trondheim – Stjørdal, Bergen – Os, Sandnes
– Ålgård, Arendal – Tvedestrand og Bamble i Telemark i
tilegg til full ”trøkk” på eksisterende
motorveiutbygginger i Vestfold, Østfold og Gardermoen – Hamar.
- Ett av hovedmålene
med NTP må være å få motorvei hele strekningen
mellom Kristiansand og Lillehammer innen 2020. Innledningsvis skrev vi
at Norge er nå snart det eneste industrialiserte land i verden
uten et moderne veinett mellom de største byene.
Det må derfor tas et ”kjempeløft” de
nærmeste årene for å bringe Norge opp på
”normal standard”.
Er
regjeringen klar til innsats?
En faktamelding fra
http://www.bedreveier.org/