Nyhetsbrev august nr
8/2008
Fra http://www.bedreveier.org/
Følgende tema i
denne utgave:
1. Innledning
– om ikke å se skogen for bare trær
2. Motorveiutbygging i
Øst-Europa og ”andre” land
3. Gøteborg
– Trollhattan – Motorvei og dobbelspor jernbane
4. Los Angeles – skrekkens eksempel på hvor
galt det kan gå, eller?
5. Montana – en delstat til etterfølgelse
for Norge?
I dette nyhetsbrevet skal vi se på bygging av motorvei og dobbelsporet jernbane mellom Gøteborg og Trollhattan, vi skal gi enn oppsummering over motorveiutbyggingen i landene i Øst-Europa, vi skal også lenger ut i verden til motorveiutbygginger Kina, India og Pakistan samtidig som vi titter litt på miljøutfordringene i Los Angeles.
Hva er galt med
skiltet? Svaret vil du få på slutten av denne mailen.
Skiltet er ellers en klassiker ang ikke å se skogen for bare
trær. Skiltet er bestilt, produsert og hengt opp av fagfolk.
·
De
som arbeider i et fag kan lett gå i fellen og ikke se skogen for
bare trær. Spesielt de med stor faglig fordypning i faget kan
lett gå i en slik felle. Noe som ligger rett foran nesen på
en ser man ikke - mens en femåring ved siden av kan se det. Det
skal vi også se nærmere i siste del av denne mailen.
Vi har i tidligere
nyhetsbrev fokusert på OPS-utbygging i eget land samt
motorveiutbygging i Sverige, Danmark, Finland, Hellas, Kroatia, Serbia
og Albania. Denne gang tar vi en oppsummering av landene i
Øst-Europa samt noen andre ”utvalgte land”.
Statsminister Vladimir
Putin i Russland, godkjente nylig et syv års investeringsprogram
på hele 570 milliarder dollar som skal gå til å ruste
opp landets veier og jernbaner – mer enn hele det norske oljefondet.
India skal tilsvarende bruke 300 milliarder på nye stamveier mens
Kina har ved utgangen av 2007 ferdig
Central_Jingshi_Expressway
i Kina
Og videre fra lederen i
Anleggsmagasinet: - I motsetning til statsledere i
Russland, Kina, India og USA ser norske politikere ingen sammenheng
mellom veibygging og økonomisk vekst. Det er som om man begynner
å lure på om de befinner seg på samme klode.
Landene i
Øst-Europa har innsett at de trenger å starte med ”a big
push” når det gjelder infrastrukturutbygginger for å komme
på vestlig levestandardnivå og utvikling. Etter 2.
verdenskrig fikk som kjent Vest-Europa ”a big push” gjennom bla.
å utvikle sitt veinett.
Ja la oss se litt
på hva som rører seg på vår klode der vi
starter med landene i Øst-Europa:
Etter murens fall i 1990
startet Tyskland en omfattende nybygging samt modernisering av
tidligere Øst-Tyskland sitt vei- og jernbanenett. Nå i
2008 er det meste ferdig, der Tyskland nå har om lag
Ny motorvei utenfor
Dresden under
Og slik så det ut
på veiene i gamle Øst-Tyskland rundt 1990.
Mer om Autobahne i
Tyskland her: http://en.wikipedia.org/wiki/Autobahn#Germany
Tsjekkia har hatt
svært store motorveiutbygginger de siste årene. Om lag
Under ser vi et bilde fra
motorveien mellom Praha og Ostrava (motorvei mot Polen)
Nabolandet til Tsjekkia
har satset spesielt på en øst-vest forbindelse D1 på
Se mer her http://www.highways.sk/indexE.html
Den lengste motorveien
A1, er på over
Litauen skal ha et ferdig
et motorveinett i denne aksen:
·
Ungarn
Ungarn har et
motorveinett under bygging i en nord-sør og øst-vest akse
En av disse er
motorveien M5 fra Budapest til grensen med Serbia, se mer her http://www.aka.hu/.
·
Romania
Romania har
(sammen med Norge) ett av de minst utviklede motorveinett i Europa med
bare
Den
største motorveiutbyggingen er Brasov – Bor på
Byggetid 7 år - fra
2007 til 2013. Det internasjonale entreprenørselskapet Bechtel http://www.bechtel.com/
med hovedkvarter i San Fransisco har hovedansvaret. Over 4 300 ansatte
engasjert i utbyggingen. Bechtel har for øvrig over 40 000
ansatte i prosjekter verden over.
·
Polen
Polen har hatt en
dårlig utviklet infrastruktur. Men de siste årene har det
meste forandret seg. Innen 2015 skal Polen ha et motorveinett som vist
under:
Polen skal ha et
motorveinett som linkes sammen med bl.a. allerede ferdig utbygd
motorveinett i Øst-Tyskland og Hvite-Russland.
Over
Mer info om bl.a.
A1 på
mens tilsvarende
A2 på
Her fra A4 motorveien i Katowice
Bulgaria skal ha ferdig
et motorveinett innen få år.
En av disse er Hemus
Motorway, kalt A2 fra Sofia til Varna, på
En annen er Trakiya
Motorway, kalt A1 fra Sofia til Burgas hvor
Bildet under viser
Trakiya Motorway
Andre utbygginger er
bl.a. A3 på
·
Albania
Sammen med Moldova (og
Norge?) har Albania vært ”håpløst” på
etterskudd med sine infrastrukturinvesteringer. Men
både i Moldova og Albania har utbygginger på gang. I
Albania er de ferdig med motorvei mellom havnebyen Durres og
hovedstaden Tirana, se bildet under.
Motorveiutbyggingen
fortsetter for fullt fra Tirana og inn til Pristina i Kosovo. Oppstart
i 2004 med ferdigstillelse i 2009, se mer info her http://en.wikipedia.org/wiki/Transport_in_Albania#Highways
I tilegg arbeides det med en nord-sør forbindelse fra Kroatia og
Montenegro til Hellas samt enda en korridor lenger øst fra
Makedonia gjennom Albania til Hellas. Når alle korridorene er
ferdig vil Albania ha
Bildet under viser
motorveiutbygging mellom Tirana og Pristina
·
Slovenia
To hoved
motorveier går gjennom landet, A1 og A2.
A1, som bildet
under viser, er
A2 går
tilsvarende fra Østerrike og til den Kroatiske grense. Mer her http://en.wikipedia.org/wiki/A1_motorway_%28Slovenia%29
I 2013 skal
Slovenia ha
·
Kroatia
Kroatia er snart ferdig
med sitt motorveinett. De har ferdig en
øst-vestforbindelse med Slovenia og Serbia, en nord-sør
forbindelse med Ungarn og Adriaterhavkysten samt snart ferdig en
motorvei fra Zagreb og langs hele kysten til Dubrovnik.
Rød strek viser
etapper i Kroatia under utbygging
A1 motorveien mellom
Zagreb og Dubrovnik er nå ferdig til Split. På den
·
Serbia
E-70 motorveien krysser
Serbia, øst-vest fra Kroatia til Romania. Tilsvarende
nord-sør motorveien E-75 fra Ungarn
til Makedonia på til sammen
Serbia og nabolandet
Montenegro (som ble fristilt fra Serbia i 2006) har ellers under
bygging sitt første OPS-prosjekt se http://www.roadtraffic-technology.com/projects/s1expressway/
for detaljer. Til sammen
·
Hvite-Russland
I Hvite-Russland er M1/E30 motorveien som linker Moskva med Minsk, Warsawa og Berlin en svært viktig strategisk motorvei som krysser hele landet. Ved hjelp av midler fra EU oppgraderes hele motorveien til vestlig standard.
·
Ukraina
Over ser vi ny
del av motorveien mellom Kiev og Moskva. Hele
Tilsvarende er EU
med på å finansiere bla. de siste
·
Russland
I Russland skal
bl.a. hovedveien mellom St. Petersburg og Moskva på
·
Andre land
Vi har i
tidligere nyhetsbrev sett på bla. Hellas
I 2003 lå Hellas
sammen med Norge på bunnplassering i antall km motorvei pr
innbygger i Vest-Europa, men der er flere store utbyggingsprosjekt
på gang. Bl.a. denne motorveiutbyggingen i nordre Hellas –
Egnatia Odos - http://www.egnatia.gr/page/
på
Tilsvarende
utbygging foregår i dag i Irland. I alle andre land i
Vest-Europa, med unntak av Norge er de tilnærmet ferdig med sitt
motorvei-nett.
Innledningsvis ble det nevnt at vi også skulle titte litt på Kina, India og Pakistan.
·
Kina
Kina har
·
På
50 og 60 tallet dro norske veingeniører til USA for å
studere motorveiutbygginger. Dessverre fikk de ikke brukt sine
kunnskaper fullt ut da den norske motorveiutbyggingen den gang stoppet
opp rundt 1970 etter ferdigstillelsen av motorveien mellom Drammen og
Oslo.
Tilsvarende dro
tusenvis av kinesiske veingeniører til USA på 90 tallet. I
motsetning til deres norske kollegaer fikk de nok av oppgaver når
de kom hjem.
·
Det
kinesiske motorveinettet bygges opp som en tro kopi av det amerikanske
Interstate motorveinettet. Studerer man veiatlas fra USA på 60
tallet mot tilsvarende veiatlas fra Kina i dag vil de ha en ”skremmende
likhet”. Begge viser store utbygginger markert som prikkede linjer.
Innen 2020 skal
hele nettet på
Se mer info her http://www.chinamotorway.com/
Mange steder er
det foreløpig godt om plass for bilene som bildet under viser
·
India
Som i Kina satser
det også mye på motorveiutbygginger også i India. I
følge leder i Anleggsmagasinet nr 5 juni 08 skal India de neste
årene bruke 300 milliarder dollar på nye stamveier
Spesielt på
en nord-sør og en vest-øst akse. Noen av prosjektene er
bla. Ganga Ekspressway på
Mer om India´s motorveier her http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_highways#Express_highways
·
Pakistan
Pakistan bygger,
som India og Kina, et motorveinett mellom de største byene.
Nærmere
Bilde viser
motorvei inn mot Islamabad – som bildet viser er veien godt
fimensjonert for trafikkmengden.
3.
Gøteborg – Trollhattan – Motorvei og dobbelspor jernbane
I Sverige bygger
Banverket og Vagverket i samarbeid motorvei og dobbelsporet jernbane
på strekningen Gøteborg – Trollhattan. Strekningen er
·
Utbyggingen
vil redusere avstandskostnadene som igjen gir økt
økonomisk vekst og forbedret miljø i hele regionen.
Så enten man velger bil eller kjøre kollektivt har man
alle muligheter i
SVERIGE
(og det uten
bompenger i tilegg) – Ja, de svenskene, de får det til!!!
Se mer om
prosjektet her http://www.vv.se/bv_templates/Page____22050.aspx
4.
Los Angeles – skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå,
eller?
Vi skal vi se
litt på utviklingen i Los Angeles, skrekkens eksempel for mange
miljøvernere. Men er det så ille, og hvilke grep tar de
der?
·
I
Los Angeles har desentraliset bosetting vanskeliggjort effektive
kollektivløsninger. Dette i motsetning til New York. Samtidig
ble de fleste motorveier bygd ut på 50- og 60 tallet. Økt
befolkningsvekst og manglende infrastrukturutbygginger gav store
problemer. De siste årene har satsing på metroutbygginger i
de mest sentrale strøk kombinert med økt kapasitet
på veinettet redusert bilkøene mange steder. I tilegg har
økte oljepriser for alvor redusert biltrafikken.
På slutten
av 90 tallet startet en omfattende utbygging av Interstate 5 i Orange
County sør for Los Angeles. Kapasiteten ble doblet til en
”ekstrem 12/14 felts motorvei etter norske forhold”. Her ble det da
laget egne HOV-filer (for flere enn en i bilen) samt filer for
lokalkjøring.
Men
bilkøene - de
forsvant.
·
Nå
skal det være en tilsvarende omfattende utbygging av Interstate 5
gjennom selve Los Angeles med oppstart i år og ferdigstillelse i
2020, se mer her http://www.dot.ca.gov/dist07/travel/projects/I-5/
Tilsvarende
oppgraderinger gjennomføres nå på Interstate 405,
som sammen med Interstate 5 er en svært viktig hovedrute
nord-sør i Los Angeles se mer her http://www.dot.ca.gov/dist07/travel/projects/move405/
samt vest-øst ruten Interstate 10.
·
På
metrosiden bygger nå Los Angeles ut et omfattende
jernbanebanenett. I dag består jernbanenettet av fire
hovedlinjer. I kombinasjon med 200 bussmetro linjer er det nå
mulig å reise ganske effektiv kun med kollektiv transport gjennom
hele byen
Les mer om Los
Angeles spennende metro system her http://www.metro.net/riding_metro/default.htm
·
Oslopakke
3 er blitt kritisert fordi det både er en pakke for utbygging av
vei og T-bane system. Det vil gi økt biltrafikk. Men i byer som
vokser, regioner som vokser kan ikke det ene utelukke det andre. Det
har erfaringer fra andre byer, som Los Angeles vist.
Vi må ha
begge deler. Vi må ha effektiv transport mellom regioner på
moderne veier. Vi må ha et godt utbygd kollektivnett i byer
kombinert med et veisystem som ikke kneler av kapasitetsproblemer.
Dette vil koste. Men skal samfunnet fortsatt gå fremover har vi
ikke råd til å la vær.
5. Montana – en delstat til etterfølgelse
for Norge?
I Montana har de
nærmere
Under et bilde fra
motorveinettet i Montana tatt fra web kamera (slik kan den nye
Haukeliveien se ut!):
Ja hva var galt med
skiltet som ble satt opp i sommer på de første
Det viser E-6 i
stedet for E-18. En klassiker ang ikke å se skogen for bare
trær. Skiltet er bestilt, produsert og hengt opp av fagfolk.
·
De
som arbeider i et fag kan lett gå i fellen og ikke se skogen for
bare trær. Spesielt de med stor faglig fordypning i faget kan
lett gå i en slik felle. Noe som ligger rett foran nesen på
en ser man ikke - mens en femåring ved siden av ser det.
I sommer hadde
tidligere finansminister Per Kleppe et innlegg i Dagens
Næringsliv der han bl.a. foreslo en storsatsing på vei- og
jernbaneutbygging med bruk av utenlandsk arbeidskraft
finansiert gjennom oljeformuen. Han skriver at mange ser med
misunnelse på arabiske oljeprodusenter som bruker oljeinntektene
på å ”importere omfattende investeringer”.
Hvorfor skulle
Dagens Næringsliv, av alle, plutselig bli så bekymret for
sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft? Kan det ligge andre ting bak?
·
Det
norske finansmiljøet tjener store provisjoner på det
norske oljefondet. Er de interessert i at fondene forvaltes mer mot det
innenlandske markedet til bl.a. infrastrukturutbygginger? Er Dagens
Næringsliv en avis som primært er opptatt av
infrastrukturutbygginger som binder regioner sammen og som vil tjene
næringslivet i hele landet? Eller er det mer enn avis for
finansmiljøet i Oslo? For hvorfor er Dagens Næringsliv
såpass negativ til essensen i Kleppe sitt forslag?
Er
infrastrukturprosjektene store nok kan utenlandske entreprenører
konkurrere på samme vilkår som norske. Det skjedde på
OPS- motorveiprosjektet Kristiansand – Grimstad. Her er det ikke snakk
om import av "billig arbeidskraft fra India" slik som f.eks. i Dubai.
·
Utenlandske
entreprenører satser ikke i Norge dersom vi kun har små
utbygginger. Vi må skape et STØRRE marked.
Etter at de fire
mil med motorvei nå blir bygd mellom Kristiansand og Grimstad
burde man selvsagt for lenge siden planlagt en fortsettelse på de
fire neste mil gjennom Aust-Agder og trykket på tilsvarende i
Vestfold og Telemark slik at man kunne få en sammenhengende
motorvei mellom Kristiansand og Oslo i 2020.
·
Dette
ville antakelig ha skjedd i de fleste andre land, men ikke i Norge. I
september 2009 pakker derfor 1100 arbeidere og ditto anleggsmaskiner og
reiser hjem igjen. Av disse 1100 er over 600 utlendinger som vi aldri
vil få noe mer glede av. Noen som snakket om overoppheting av
økonomien? Snakk heller om manglende politisk vilje.
Møglestu
videregående skole i Lillesand planlegger oppstart av bygg- og
anleggslinje til høsten fordi såpass mange ungdommer
nå vil bli anleggsarbeidere. Enn direkte konsekvens av økt
anleggsvirksomhet i regionen. Men når disse ungdommene er ferdig
med utdannelsen får de da noe arbeid? Eller bør de
omskoleres til barne- og ungdomsarbeidere for barnehagene trenger jo
stadig nye ansatte? – det er jo god SV-politikk, eller?
·
Norge
som nasjon bør tillate inflasjon i de få sektorene som
bidrar til nivå heving av økonomien. Dette gjelder
spesielt anleggssektoren. I et langsiktig nasjonalt perspektiv
bør nivået på denne bransjen gradvis øke og
deretter bør den holdes på et generelt mye høyere
nivå enn i dag uavhengig av konjunkturutviklingen
forøvrig.
I prosessen rundt
en nivåøkning vil man oppleve pris- og kostnadspress.
Økt etterspørsel her vil kun evt. på kort sikt gi
inflasjonspress. På lengre sikt vil en slik etterspørsel
normalt gi økt tilbud som følge av at bl.a.
anleggsbransjen vil ansette og utdanne flere og dermed øke
kapasiteten. Samtidig bør Norge i mye større grad enn i
dag åpne opp for internasjonal konkurranse i dette markedet.
·
Lønns-
og prisvekst i anleggsbransjen vil trekke med seg andre bransjer, vil
mange hevde. Andre mener press i en isolert bransje ikke gir den
effekten. Vi kan øke veiutbyggingene med 10 milliarder hvert
år uten problemer. Dagens statlige bidrag på 4 milliarder
er i underkant av 0,3 pst av BNP.
De fleste norske
veiutbyggingsprosjekter har vært små, både i
beløp og størrelser. Store prosjekter i milliardklassen
over flere mil er mer lønnsomt på sikt. Kontinuerlige
utbygginger som fortsetter vil gi samfunnet mye billigere og raskere
tilgang til et moderne stamveinett. I stedet for å bekymre seg
over kortsiktig press i økonomien burde kanskje Dagens
Næringsliv heller konsentrere seg om hva som gir størst
økonomisk vekst på lang sikt. Hva er det som bidrar mest
til nivåheving av økonomien?
·
Ja,
det er UTROLIG hvor mye motstand slike forslag som Kleppe og andre
kommer med kan gi i "noen etablerte økonomiske miljøer".
Er det slik at ”fagfolk” ikke ser skogen for bare trær, og ikke
evner å tenke selv ut av det som anses som konsensus.
Vi må huske
det finnes så mange mennesker som bare er FORVALTERE, men de kan
aldri drive verden fremover, de kan bare forvalte fremgangen som
må ledes av de visjonære og de som VIL noe.
·
Derfor
trenger vi politikere og andre som VIL noe, fordi intet fremskritt vil
komme fra FORVALTERNE. Har vi i dag i Norge alt for mange FORVALTERE i
sentrale posisjoner, og kommer deler av dagens "politiske og
økonomiske elite" også fra disse
FORVALTER-miljøene? Og har vi knapt politikere som VIL noe og
som tør å utfordre disse miljøene?
For det er interessant at det kun er TIDLIGERE finansministere som uttaler seg i slike sammenhenger...