Nyhetsbrev august nr 8/2008 

 

Fra http://www.bedreveier.org/  

 

 

Følgende tema i denne utgave:

 

1. Innledning – om ikke å se skogen for bare trær
2. Motorveiutbygging i Øst-Europa og ”andre” land

3.
Gøteborg – Trollhattan – Motorvei og dobbelspor jernbane
4. Los Angeles – skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå, eller?
5. Montana – en delstat til etterfølgelse for Norge?

6. Om å skape et marked

 

 

I dette nyhetsbrevet skal vi se på bygging av motorvei og dobbelsporet jernbane mellom Gøteborg og Trollhattan, vi skal gi enn oppsummering over motorveiutbyggingen i landene i Øst-Europa, vi skal også lenger ut i verden til motorveiutbygginger Kina, India og Pakistan samtidig som vi titter litt på miljøutfordringene i Los Angeles.

 

     1. Innledning - om ikke å se skogen for bare trær

I sommer ble de første 5,5 km av den 38 km lange E-18 motorveien mellom Kristiansand og Grimstad åpnet. På åpningsdagen kunne man observere følgende skilt;

 

Hva er galt med skiltet? Svaret vil du få på slutten av denne mailen. Skiltet er ellers en klassiker ang ikke å se skogen for bare trær. Skiltet er bestilt, produsert og hengt opp av fagfolk.

·         De som arbeider i et fag kan lett gå i fellen og ikke se skogen for bare trær. Spesielt de med stor faglig fordypning i faget kan lett gå i en slik felle. Noe som ligger rett foran nesen på en ser man ikke - mens en femåring ved siden av kan se det. Det skal vi også se nærmere i siste del av denne mailen.

 

        2. Motorveiutbygging i Øst-Europa og ”andre” land

 

 Vi har i tidligere nyhetsbrev fokusert på OPS-utbygging i eget land samt motorveiutbygging i Sverige, Danmark, Finland, Hellas, Kroatia, Serbia og Albania. Denne gang tar vi en oppsummering av landene i Øst-Europa samt noen andre ”utvalgte land”.

 

 

Statsminister Vladimir Putin i Russland, godkjente nylig et syv års investeringsprogram på hele 570 milliarder dollar som skal gå til å ruste opp landets veier og jernbaner – mer enn hele det norske oljefondet. India skal tilsvarende bruke 300 milliarder på nye stamveier mens Kina har ved utgangen av 2007 ferdig 53 000 km motorvei og skal ha ytterligere 32 000 km ferdig innen 2020.

 

Central_Jingshi_Expressway i Kina

 

 

Og videre fra lederen i Anleggsmagasinet: - I motsetning til statsledere i Russland, Kina, India og USA ser norske politikere ingen sammenheng mellom veibygging og økonomisk vekst. Det er som om man begynner å lure på om de befinner seg på samme klode.

 

 

Landene i Øst-Europa har innsett at de trenger å starte med ”a big push” når det gjelder infrastrukturutbygginger for å komme på vestlig levestandardnivå og utvikling. Etter 2. verdenskrig fikk som kjent Vest-Europa ”a big push” gjennom bla. å utvikle sitt veinett.

 

Ja la oss se litt på hva som rører seg på vår klode der vi starter med landene i Øst-Europa:

 

 

 

Etter murens fall i 1990 startet Tyskland en omfattende nybygging samt modernisering av tidligere Øst-Tyskland sitt vei- og jernbanenett. Nå i 2008 er det meste ferdig, der Tyskland nå har om lag 12 200 km med ”Autobahne” motorveier. Og Øst-Tyskland har noen av de mest moderne motorveiene i verden.

 

 

 

 

Ny motorvei utenfor Dresden under

 

 

 

 

Og slik så det ut på veiene i gamle Øst-Tyskland rundt 1990.

 

 

 

Mer om Autobahne i Tyskland her: http://en.wikipedia.org/wiki/Autobahn#Germany

 

 

 

 

Tsjekkia har hatt svært store motorveiutbygginger de siste årene. Om lag 900 km er ferdigbygd og flere hundre kilometer er under bygging og tilsvarende under planlegging, se mer her http://www.ceskedalnice.cz/en/english.htm.

 

 

Under ser vi et bilde fra motorveien mellom Praha og Ostrava (motorvei mot Polen)

 

 

 

  • Slovakia

 

Nabolandet til Tsjekkia har satset spesielt på en øst-vest forbindelse D1 på 505 km hvor 295 km motorvei er åpnet innen i år. Resten skal være ferdig innen 2014 med noen unntak til 2020.

 

 

Se mer her http://www.highways.sk/indexE.html

 

 

  • Litauen

 

Den lengste motorveien A1, er på over 300 km og går fra hovedstaden Vilnius til landets nest største by Kaunas.

 

 

Litauen skal ha et ferdig et motorveinett i denne aksen:

 

 

 

·        Ungarn

Ungarn har et motorveinett under bygging i en nord-sør og øst-vest akse

En av disse er motorveien M5 fra Budapest til grensen med Serbia, se mer her http://www.aka.hu/.

 

·         Romania

Romania har (sammen med Norge) ett av de minst utviklede motorveinett i Europa med bare 297 km. Samtidig har de ett av de største utbyggingsprogrammene i Europa med over 2 000 km innen år 2016 (der er de ikke lik Norge). 

Den største motorveiutbyggingen er Brasov – Bor på 415 km se  http://www.autostradatransilvania.ro/ fra det sentrale Romania til Oradea på landets grense med Ungarn.

 

Byggetid 7 år - fra 2007 til 2013. Det internasjonale entreprenørselskapet Bechtel http://www.bechtel.com/ med hovedkvarter i San Fransisco har hovedansvaret. Over 4 300 ansatte engasjert i utbyggingen. Bechtel har for øvrig over 40 000 ansatte i prosjekter verden over.

 

·        Polen

Polen har hatt en dårlig utviklet infrastruktur. Men de siste årene har det meste forandret seg. Innen 2015 skal Polen ha et motorveinett som vist under:

Polen skal ha et motorveinett som linkes sammen med bl.a. allerede ferdig utbygd motorveinett i Øst-Tyskland og Hvite-Russland.

Over 2000 km motorvei er i disse dager under utbygging eller planlagt utbygd de neste par årene. I Polen bygges de fleste prosjektene som OPS-prosjekter

Mer info om bl.a. A1 på 582 km finner du her http://en.wikipedia.org/wiki/Autostrada_A1_(Poland) og her http://www.roadtraffic-technology.com/projects/gdansktoturan/

mens tilsvarende A2 på 610 km finner du her http://en.wikipedia.org/wiki/Autostrada_A2_%28Poland%29 og her http://www.roadtraffic-technology.com/projects/a2_toll_motorway/

Her fra A4 motorveien i Katowice

 

 

 

 

  • Bulgaria

 

Bulgaria skal ha ferdig et motorveinett innen få år.

 

 

 

 

 

 

En av disse er Hemus Motorway, kalt A2 fra Sofia til Varna, på 433 km hvor 129 km er ferdig og resten er under bygging, se mer her http://en.wikipedia.org/wiki/Hemus_motorway.

 

 

En annen er Trakiya Motorway, kalt A1 fra Sofia til Burgas hvor 280 km er ferdig og resten av de til sammen 443 km er under bygging, se mer her http://en.wikipedia.org/wiki/Trakiya_motorway.

 

Bildet under viser Trakiya Motorway

 

 

Andre utbygginger er bl.a. A3 på 103 km .

 

·        Albania

Sammen med Moldova (og Norge?) har Albania vært ”håpløst” på etterskudd med sine infrastrukturinvesteringer.  Men både i Moldova og Albania har utbygginger på gang. I Albania er de ferdig med motorvei mellom havnebyen Durres og hovedstaden Tirana, se bildet under.

 

 

Motorveiutbyggingen fortsetter for fullt fra Tirana og inn til Pristina i Kosovo. Oppstart i 2004 med ferdigstillelse i 2009, se mer info her http://en.wikipedia.org/wiki/Transport_in_Albania#Highways I tilegg arbeides det med en nord-sør forbindelse fra Kroatia og Montenegro til Hellas samt enda en korridor lenger øst fra Makedonia gjennom Albania til Hellas. Når alle korridorene er ferdig vil Albania ha 759 km motorvei.

 

Bildet under viser motorveiutbygging mellom Tirana og Pristina

 

 

·        Slovenia

To hoved motorveier går gjennom landet, A1 og A2.

A1, som bildet under viser, er 250 km lang, fra grensen mot Østerrike og til Adriaterhavet samt avstikker til Italia.

 

A2 går tilsvarende fra Østerrike og til den Kroatiske grense. Mer her http://en.wikipedia.org/wiki/A1_motorway_%28Slovenia%29

I 2013 skal Slovenia ha 660 km motorvei – se mer her http://www.avtoceste.si/

 

·        Kroatia

Kroatia er snart ferdig med sitt motorveinett.  De har ferdig en øst-vestforbindelse med Slovenia og Serbia, en nord-sør forbindelse med Ungarn og Adriaterhavkysten samt snart ferdig en motorvei fra Zagreb og langs hele kysten til Dubrovnik.

 

 

Rød strek viser etapper i Kroatia under utbygging

 

A1 motorveien mellom Zagreb og Dubrovnik er nå ferdig til Split. På den 380 km strekningen er hele 18 pst av veien tunneler, bruer eller andre strukturer. Strekningen har hittil kostet 17 milliarder KUNA (1 KUNA = 1 Norsk kr). Nå bygges strekningen Split- Dubrovnik på 97 km. Se ellers mer info her: http://www.hac.hr/ - velg engelsk.

 

·        Serbia

E-70 motorveien krysser Serbia, øst-vest fra Kroatia til Romania. Tilsvarende nord-sør motorveien  E-75 fra Ungarn til Makedonia på til sammen 600 km, se http://en.wikipedia.org/wiki/E75_in_Serbia

 

 

 

Serbia og nabolandet Montenegro (som ble fristilt fra Serbia i 2006) har ellers under bygging sitt første OPS-prosjekt se http://www.roadtraffic-technology.com/projects/s1expressway/ for detaljer. Til sammen 248 km med motorvei skal bygges mellom 2008 og 2012.

 

·        Hvite-Russland

I Hvite-Russland er M1/E30 motorveien som linker Moskva med Minsk, Warsawa og Berlin en svært viktig strategisk motorvei som krysser hele landet. Ved hjelp av midler fra EU oppgraderes hele motorveien til vestlig standard.

 

·        Ukraina

Over ser vi ny del av motorveien mellom Kiev og Moskva. Hele 250 km er blitt oppgradert de siste årene, se mer her http://en.for-ua.com/search/?Search=Motorway.

Tilsvarende er EU med på å finansiere bla. de siste 427 km med motorvei gjennom Ukrania for å koble sammen M06 motorveien fra Ukranias hovedstad Kiev med Ungarn, Polen og Slovakia.  I andre prosjekter medvirker bl.a. kinesisk kapital og ”know-how”

 

·        Russland

I Russland skal bl.a. hovedveien mellom St. Petersburg og Moskva på 694 km bli motorvei innen få år. Som nevnt innledningsvis vil Russland de syv neste år ha et investeringsprogram på hele 570 milliarder dollar som skal gå til å ruste opp landets veier og jernbaner – mer enn hele det norske oljefondet.

 

·        Andre land

Vi har i tidligere nyhetsbrev sett på bla. Hellas

I 2003 lå Hellas sammen med Norge på bunnplassering i antall km motorvei pr innbygger i Vest-Europa, men der er flere store utbyggingsprosjekt på gang. Bl.a. denne motorveiutbyggingen i nordre Hellas – Egnatia Odos - http://www.egnatia.gr/page/670 km fire felts motorvei fra vestkysten (ved grensen til Albania) til østkysten (grensen til Tyrkia og ved grensen til Bulgaria)

 

 

 

  • 8 000 ansatte engasjert i utbyggingen (fra hele Europa). Passerer 10 regioner og 8 større byer. Regionene har 36 pst av befolkningen og 33 pst av BNP i Hellas. 1650 broer bygges med en samlet lengde på 40 km og 76 tunneler * 2 med en samlet lengde på 49,5 km * 2  (99 km) – den lengste tunnelen er 4,8 km * 2 (9,6 km).

Tilsvarende utbygging foregår i dag i Irland. I alle andre land i Vest-Europa, med unntak av Norge er de tilnærmet ferdig med sitt motorvei-nett.

  • I Vest-Europa skjedde også store motorveiutbygginger på kort tid i en rekke land, først i land som Italia, Tyskland, Nederland, Belgia, England, Sveits og Østerrike. Senere i land som Frankrike, Spania, Portugal, Danmark, Fimland og Sverige. Og i nyere tid i land som Hellas og Irland.

Innledningsvis ble det nevnt at vi også skulle titte litt på Kina, India og Pakistan.

 

·        Kina

Kina har 53 600 km med motorvei, slått kun av USA og likt med Canada, Tyskland og Frankrike – til sammen. I 1987 hadde de 0 km. I 2007 ble 8 300 km motorvei ferdigstilt, se http://en.wikipedia.org/wiki/Expressways_of_China.

·         På 50 og 60 tallet dro norske veingeniører til USA for å studere motorveiutbygginger. Dessverre fikk de ikke brukt sine kunnskaper fullt ut da den norske motorveiutbyggingen den gang stoppet opp rundt 1970 etter ferdigstillelsen av motorveien mellom Drammen og Oslo.

Tilsvarende dro tusenvis av kinesiske veingeniører til USA på 90 tallet. I motsetning til deres norske kollegaer fikk de nok av oppgaver når de kom hjem.

·         Det kinesiske motorveinettet bygges opp som en tro kopi av det amerikanske Interstate motorveinettet. Studerer man veiatlas fra USA på 60 tallet mot tilsvarende veiatlas fra Kina i dag vil de ha en ”skremmende likhet”. Begge viser store utbygginger markert som prikkede linjer.   

 

Innen 2020 skal hele nettet på 85 000 km motorvei være ferdig til en beregnet kostnad på 240 milliarder dollar (2007). Da vil Kina ha verden mest moderne motorveinett.  

Se mer info her http://www.chinamotorway.com/

Mange steder er det foreløpig godt om plass for bilene som bildet under viser

  

 

·        India

Som i Kina satser det også mye på motorveiutbygginger også i India. I følge leder i Anleggsmagasinet nr 5 juni 08 skal India de neste årene bruke 300 milliarder dollar på nye stamveier

Spesielt på en nord-sør og en vest-øst akse. Noen av prosjektene er bla. Ganga Ekspressway på 1000 km ferdig i 2011 og Mumbai-Pune som blir India første full lengde 6 felts motorvei, se bilde under.

 

 

Mer om India´s motorveier her http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_highways#Express_highways

 

·        Pakistan

Pakistan bygger, som India og Kina, et motorveinett mellom de største byene. Nærmere 1 000 km er allerede bygd i et nettverk på 10 motorveier, fra M1 til M10. Mer kan lese her http://en.wikipedia.org/wiki/Motorways_of_Pakistan

Bilde viser motorvei inn mot Islamabad – som bildet viser er veien godt fimensjonert for trafikkmengden.

 

3. Gøteborg – Trollhattan – Motorvei og dobbelspor jernbane

I Sverige bygger Banverket og Vagverket i samarbeid motorvei og dobbelsporet jernbane på strekningen Gøteborg – Trollhattan. Strekningen er 75 km og utbyggingene er kostnadsberegnet til 10 svenske milliarder. Alt skal være ferdig til 2012.

·        Utbyggingen vil redusere avstandskostnadene som igjen gir økt økonomisk vekst og forbedret miljø i hele regionen. Så enten man velger bil eller kjøre kollektivt har man alle muligheter i

SVERIGE

(og det uten bompenger i tilegg) – Ja, de svenskene, de får det til!!!

Se mer om prosjektet her http://www.vv.se/bv_templates/Page____22050.aspx

 

4. Los Angeles – skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå, eller?

Vi skal vi se litt på utviklingen i Los Angeles, skrekkens eksempel for mange miljøvernere. Men er det så ille, og hvilke grep tar de der?

·         I Los Angeles har desentraliset bosetting vanskeliggjort effektive kollektivløsninger. Dette i motsetning til New York. Samtidig ble de fleste motorveier bygd ut på 50- og 60 tallet. Økt befolkningsvekst og manglende infrastrukturutbygginger gav store problemer. De siste årene har satsing på metroutbygginger i de mest sentrale strøk kombinert med økt kapasitet på veinettet redusert bilkøene mange steder. I tilegg har økte oljepriser for alvor redusert biltrafikken.

På slutten av 90 tallet startet en omfattende utbygging av Interstate 5 i Orange County sør for Los Angeles. Kapasiteten ble doblet til en ”ekstrem 12/14 felts motorvei etter norske forhold”. Her ble det da laget egne HOV-filer (for flere enn en i bilen) samt filer for lokalkjøring.

Men bilkøene - de forsvant.

·         Nå skal det være en tilsvarende omfattende utbygging av Interstate 5 gjennom selve Los Angeles med oppstart i år og ferdigstillelse i 2020, se mer her http://www.dot.ca.gov/dist07/travel/projects/I-5/

Tilsvarende oppgraderinger gjennomføres nå på Interstate 405, som sammen med Interstate 5 er en svært viktig hovedrute nord-sør i Los Angeles se mer her http://www.dot.ca.gov/dist07/travel/projects/move405/ samt vest-øst ruten Interstate 10.

·         På metrosiden bygger nå Los Angeles ut et omfattende jernbanebanenett. I dag består jernbanenettet av fire hovedlinjer. I kombinasjon med 200 bussmetro linjer er det nå mulig å reise ganske effektiv kun med kollektiv transport gjennom hele byen   

Les mer om Los Angeles spennende metro system her http://www.metro.net/riding_metro/default.htm

 

   

·         Oslopakke 3 er blitt kritisert fordi det både er en pakke for utbygging av vei og T-bane system. Det vil gi økt biltrafikk. Men i byer som vokser, regioner som vokser kan ikke det ene utelukke det andre. Det har erfaringer fra andre byer, som Los Angeles vist.

Vi må ha begge deler. Vi må ha effektiv transport mellom regioner på moderne veier. Vi må ha et godt utbygd kollektivnett i byer kombinert med et veisystem som ikke kneler av kapasitetsproblemer. Dette vil koste. Men skal samfunnet fortsatt gå fremover har vi ikke råd til å la vær.

  • La oss avslutte vår reise i andre enden av skalaen i USA, nemlig Montana. I motsetning til Los Angeles er det i denne staten langt mellom folk og fe. Men staten har nytt godt av den amerikanske Intertate motorveinett satsingen som knytter landet sammen.

 

 

5. Montana – en delstat til etterfølgelse for Norge?

 

I Montana har de nærmere 2 000 km motorvei i et nett som linker delstaten sammen. Delstaten har 890 000 innbyggere og til en viss grad topografi som Norge (høye fjell og daler).

 

  • Kart over motorveinettet (blå streker) vist under – Er i en akse nord-sør og vest-øst formet som et kryss:

 

 

 

 

Under et bilde fra motorveinettet i Montana tatt fra web kamera (slik kan den nye Haukeliveien se ut!):

 

 

6. Om å skape et marked

Ja hva var galt med skiltet som ble satt opp i sommer på de første 5,5 km av den 38 km lange E-18 motorveien mellom Kristiansand og Grimstad. På åpningsdagen kunne man observere følgende skilt;

 

Det viser E-6 i stedet for E-18. En klassiker ang ikke å se skogen for bare trær. Skiltet er bestilt, produsert og hengt opp av fagfolk.

·         De som arbeider i et fag kan lett gå i fellen og ikke se skogen for bare trær. Spesielt de med stor faglig fordypning i faget kan lett gå i en slik felle. Noe som ligger rett foran nesen på en ser man ikke - mens en femåring ved siden av ser det.

I sommer hadde tidligere finansminister Per Kleppe et innlegg i Dagens Næringsliv der han bl.a. foreslo en storsatsing på vei- og jernbaneutbygging med bruk av utenlandsk arbeidskraft  finansiert gjennom oljeformuen. Han skriver at mange ser med misunnelse på arabiske oljeprodusenter som bruker oljeinntektene på å ”importere omfattende investeringer”.

  • Et dårlig forslag kommenterer Dagens Næringsliv. I følge avisen er det ingen grunn til å misunne millioner av arbeidere fra India, Pakistan og andre land i regionen som importeres til slavelignende forhold for at de oljestinne landene i Midtøsten skal smykke seg med enda et praktbygg.  Og legger til at Arbeiderpartiet har mer enn nok med dårlige meningsmålinger om de ikke skal bli dolket i ryggen av partiveteraner i tillegg.

Hvorfor skulle Dagens Næringsliv, av alle, plutselig bli så bekymret for sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft? Kan det ligge andre ting bak?

·         Det norske finansmiljøet tjener store provisjoner på det norske oljefondet. Er de interessert i at fondene forvaltes mer mot det innenlandske markedet til bl.a. infrastrukturutbygginger? Er Dagens Næringsliv en avis som primært er opptatt av infrastrukturutbygginger som binder regioner sammen og som vil tjene næringslivet i hele landet? Eller er det mer enn avis for finansmiljøet i Oslo? For hvorfor er Dagens Næringsliv såpass negativ til essensen i Kleppe sitt forslag?

Er infrastrukturprosjektene store nok kan utenlandske entreprenører konkurrere på samme vilkår som norske. Det skjedde på OPS- motorveiprosjektet Kristiansand – Grimstad. Her er det ikke snakk om import av "billig arbeidskraft fra India" slik som f.eks. i Dubai.

·         Utenlandske entreprenører satser ikke i Norge dersom vi kun har små utbygginger. Vi må skape et STØRRE marked.

Etter at de fire mil med motorvei nå blir bygd mellom Kristiansand og Grimstad burde man selvsagt for lenge siden planlagt en fortsettelse på de fire neste mil gjennom Aust-Agder og trykket på tilsvarende i Vestfold og Telemark slik at man kunne få en sammenhengende motorvei mellom Kristiansand og Oslo i 2020.

·         Dette ville antakelig ha skjedd i de fleste andre land, men ikke i Norge. I september 2009 pakker derfor 1100 arbeidere og ditto anleggsmaskiner og reiser hjem igjen. Av disse 1100 er over 600 utlendinger som vi aldri vil få noe mer glede av. Noen som snakket om overoppheting av økonomien? Snakk heller om manglende politisk vilje.

Møglestu videregående skole i Lillesand planlegger oppstart av bygg- og anleggslinje til høsten fordi såpass mange ungdommer nå vil bli anleggsarbeidere. Enn direkte konsekvens av økt anleggsvirksomhet i regionen. Men når disse ungdommene er ferdig med utdannelsen får de da noe arbeid? Eller bør de omskoleres til barne- og ungdomsarbeidere for barnehagene trenger jo stadig nye ansatte? – det er jo god SV-politikk, eller?

·         Norge som nasjon bør tillate inflasjon i de få sektorene som bidrar til nivå heving av økonomien. Dette gjelder spesielt anleggssektoren. I et langsiktig nasjonalt perspektiv bør nivået på denne bransjen gradvis øke og deretter bør den holdes på et generelt mye høyere nivå enn i dag uavhengig av konjunkturutviklingen forøvrig.

I prosessen rundt en nivåøkning vil man oppleve pris- og kostnadspress. Økt etterspørsel her vil kun evt. på kort sikt gi inflasjonspress. På lengre sikt vil en slik etterspørsel normalt gi økt tilbud som følge av at bl.a. anleggsbransjen vil ansette og utdanne flere og dermed øke kapasiteten. Samtidig bør Norge i mye større grad enn i dag åpne opp for internasjonal konkurranse i dette markedet.

·         Lønns- og prisvekst i anleggsbransjen vil trekke med seg andre bransjer, vil mange hevde. Andre mener press i en isolert bransje ikke gir den effekten. Vi kan øke veiutbyggingene med 10 milliarder hvert år uten problemer. Dagens statlige bidrag på 4 milliarder er i underkant av 0,3 pst av BNP.

De fleste norske veiutbyggingsprosjekter har vært små, både i beløp og størrelser. Store prosjekter i milliardklassen over flere mil er mer lønnsomt på sikt. Kontinuerlige utbygginger som fortsetter vil gi samfunnet mye billigere og raskere tilgang til et moderne stamveinett. I stedet for å bekymre seg over kortsiktig press i økonomien burde kanskje Dagens Næringsliv heller konsentrere seg om hva som gir størst økonomisk vekst på lang sikt. Hva er det som bidrar mest til nivåheving av økonomien?

·         Ja, det er UTROLIG hvor mye motstand slike forslag som Kleppe og andre kommer med kan gi i "noen etablerte økonomiske miljøer". Er det slik at ”fagfolk” ikke ser skogen for bare trær, og ikke evner å tenke selv ut av det som anses som konsensus.

Vi må huske det finnes så mange mennesker som bare er FORVALTERE, men de kan aldri drive verden fremover, de kan bare forvalte fremgangen som må ledes av de visjonære og de som VIL noe.

·         Derfor trenger vi politikere og andre som VIL noe, fordi intet fremskritt vil komme fra FORVALTERNE. Har vi i dag i Norge alt for mange FORVALTERE i sentrale posisjoner, og kommer deler av dagens "politiske og økonomiske elite" også fra disse FORVALTER-miljøene? Og har vi knapt politikere som VIL noe og som tør å utfordre disse miljøene?

For det er interessant at det kun er TIDLIGERE finansministere som uttaler seg i slike sammenhenger...