Nyhetszbrev nr 2/2008 fra http://www.bedreveier.org/
Følgende
tema i denne utgave
1. Den overordnede
debatten ang. Nasjonal Transportplan – aktuell kommentar
2. Innlegg fra vegdirektøren i Vegen og vi nr 2/08
Ønskes ikke slike nyhetsbrev for fremtiden så send mailen i retur.
1. Den overordnede debatten ang. Nasjonal
Transportplan – aktuell kommentar
I en lederartikkel i Vegvesenets intern avis, Vegen og Vi nr.
2/08, etterlyser redaktøren den overordnede debatten ang de
store linjene i norsk samferdselspolitikk. Dette sett i lys av debatten
rundt Nasjonal Transportplan 2010 – 2019 (NTP) der det i hovedsak har
vært enkeltsaker basert på lokalt engasjement for mer
midler til veisektoren.
Og ønsker redaktøren en overordnet debatt om
prioriteringer kan han bare skjele til hva hans kollega
vegdirektøren skriver på samme side om den planen han
·
”Det skal bli typisk vegvesensk å bygge smått og
godt. Ofte!”
Og videre skal det satses på mindre investeringstiltak;
Vel og bra å få jubel i nærmiljøet.
Men dersom de sentrale myndigheter aldri tar et overordnet grep om
veiutbygging i Norge kan man ikke forvente en overordnet debatt. For
det lokale engasjementet for de lokale sakene løses ikke av bare
å bygge en sykkelsti. Det lokale engasjementet utløses av
manglende utbygging av moderne stamveier i egen region som igjen er en
årsak av manglende stamveiutbygginger på tvers av regioner
i Norge.
Nå er vi sannsynlig på slutten av en eventyrlig
verdensomspennende høykonjunktur der Norge med sin åpne
økonomi har vært en av de store vinnerne. Samtidig kommer
det signaler fra mange eksportbedrifter at vi nå begynner å
prise oss ut av markedene. Norge er et høykostnadsland.
Rettmessig skal de samtidig bøtlegges og evt. fratas
lappen de trailersjåførene som kjører for fort og
uansvarlig på svært smale, svingete og høyde
variasjoner av noen u-landsstamveier. Samtidig stiger nå prisene
på mange varer i butikkene.
For dagens forslag til NTP virker gjennomsyret av redselen
for kortsiktig inflasjon i anleggsbransjen samt den misforståtte
miljøpolitikken som går ut på at ved å la
vær å investere i moderne veier redder man både
miljøet og økonomien. Skal man la dagens konjunkturer
sette premisser for en langsiktig plan og begrenser man trafikkveksten
ved køkjøring og sakte fart på umoderne veier
mellom landsdelene?
Det er det overordnede perspektivet som etterlyses av
redaktøren i Vegen og vi i denne debatten. Ett perspektiv ingen
går i fakkeltog for men som våre etterkommere vil få
merke til gagns. Da nytter det ikke med penger på bok. For i
mellomtiden har kineserne fått
2. Kopi av innlegg fra
vegdirektøren i Vegen og vi nr 2/08
For to uker siden hadde jeg gleden av å legge frem
vårt forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010
til 2019. Innenfor de rammene vi hadde som oppdrag å legge til
grunn, har vi måttet prioritere strengt. Mange, eller kanskje
riktigere, de aller fleste, har gitt uttrykk for at planrammene er for
lave. Men økonomiske rammer er noe vi alltid har, og også
vil måtte forholde oss til i fremtiden. Vår oppgave er
å gjøre de beste prioriteringene og få mest mulig ut
av de pengene som stilles til rådighet. Sluttsummen vi får
til rådighet er opp til regjering og Stortinget.
·
Forslaget til NTP denne gang er annerledes enn de
foregående. Alle etatene mener det er helt nødvendig
å sette all kluter til for å styrke vedlikeholdet. Dette
gir mindre penger til investeringer, og dermed færre muligheter
til å gjennomføre større vegprosjekter. Likevel
finnes det muligheter for å gjøre mye som folk flest vil
merke.
I vårt forslag er det lagt inn en dobling av ressursene
til mindre investeringstiltak. Tidligere er dette omtalt som sekkepost,
en betegnelse jeg ikke er særlig komfortabel med. Derfor har vi
brukt betegnelsen mindre investeringstiltak i NTP. (”Mindre
investeringstiltak” er heller ikke særlig opplysnende. Gode
forslag til bedre betegnelse mottas med takk!). Eff ekten av slike
tiltak vil folk merke. Man får kanskje ikke den nye
innfartsåren, men dagens veg blir utbedret med midtrekkeverk, det
kommer gang- og sykkelsti og eget kollektivfelt. På den
måten kan vi utrette mye mer for de samme pengene, sammenlignet
med å bygge helt ny veg.
·
Siden vi bruker langt mindre penger på hvert enkelt
prosjekt, kan vi også imøtekomme langt flere
ønsker. Eksempelvis kan det nå endelig være penger
til de 700 meterne med gang- og sykkelveg som mangler for å
få til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Ambisjonen om
å fortsette arbeidet med å redusere tallet på drepte
og skadde i trafikken står helt sentralt i denne strategien.
Klarer vi å bedre trafikkforholdene for alle i et område
med enkle tiltak og små midler, blir hverdagen tryggere for
små og store. Kan vi også legge til rette for at flere
våger å sette seg på sykkelen fremfor å ta
bilen til jobb, eller ta en buss som bringer deg fortere frem enn
privatbilen, gjør vi også en innsats for miljøet.
Tiden da denne typen prosjekt ble brukt til å saldere
andre oppgaver er over. Målet er å få utbedret flest
mulige punkter for de pengene som er øremerket denne typen
tiltak. Nøkkelen til suksess er at vi tar oppgaven på
alvor, at vi bruker vår kompetanse og evne til å finne gode
løsninger som nærmiljøene er fornøyd med. Vi
er også avhengig av å få med oss lokale myndigheter
for å få dette til. Skal denne strategien lykkes må
alle i Statens vegvesen bidra.
·
Byggeledere og planlegger som jobber med slike oppgaver skal
forhåpentligvis stå som arrangør for mange
jubeldager i lokalmiljøene når det foretas åpning av
Det skal bli typisk vegvesensk å bygge smått og
godt. Ofte.
3.
Gjentakelse av trist liste:
Følgende
veier er tatt ut i forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) i
perioden 2010-2019, til tross for at de var prioritert i NTP for
perioden 2006-2015:
Rv. 35 Jevnaker-Olimb
Rv. 23 Linnes-Dagslett
E39 Eiganestunnelen
E39 Smiene-Harestad
E39 Vikanes-Romarheim bru
E39 Betna-Klettelva-Hestneset
E134 Gvammen-Århus
Rv. 7 Sokna-Ørgenvika
E16 Hamang (Sandvika)-Wøyen
E6 Soknedalen (diverse strekninger)
E6 Oppdal sentrum
E6 Jaktøya-Tonstad
Rv. 4 Fossumdiagonalen
Rv. 4 Roa-Jaren
Rv. 4 Lyngna sør
Rv.3 Innset-Gullikstad
E136 Breivika-Lerstad
E6 Narvik-Bjerkvik
E6 Ulvsvågskaret
E6 Kråkmofjellet
E8 Tromsdalen
E6 Tana bru
Disse veiene
vil kun bli investert i om Regjeringen bevilger 20 prosent mer enn
planrammen:
Korridor 1.
Oslo-Svinesund/Kornsjø
E6 Manglerudtunnelen
Korridor 2.
Oslo-Ørje/Magnor
E18 Melleby-Momarken
E18 Knapstad-Akershus/Østfold grense
Vinterbru
Rv. 35 Jevnaker-Olimb
Korridor 3.
Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger
E18 Sandvika
E39 Garnterløkka-Hannevikdalen
E39 Eiganetunnelen
E39 Smiene-Harestad
Korridor 4.
Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim
E39 Vikanes-Romarheim bru
E134 Damåsen-Saggrenda
E134 Gvammen-Århus
Korridor 5. Oslo-Bergen/Haugesund
Rv. 7 Sokna-Ørgenvika
E16 Sandvika-Wøyen
E16 Bjørum-Skaret
E16 Fønhus-Bjørgo
E16 Løno-Voss
Korridor 6.
Oslo-Trondheim
E6 Fossumdiagonalen
E6 Kolomoen-Biri
E6 Ringebu-Otta
E6 Oppdal sentrum
E6 Vindalsliene-Korporals bru
E6 Jaktøya-Tonstad
E6 Sluppen-Stavne
Rv. 3 Løten-Grundset
E136 Måndalstunnelen-Våge
E136 Tresfjordbrua
E136 Breivika-Lerstad
Korridor 8.
Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes
E6 Bru over Rombaksfjorden
E6 Nordvik sentrum
E8 Sørbotn-Laukslett
E10 Rassikring Vest-Lofoten
E6 Indre Nordnes-Skardalen
E6 Tana bru
E69 Skarvbergtunnelen