Naturvernforbundets veibløff

Tore Killingland, generalsekretær i Norges Naturvernforbund, krever helt nye konsekvensutredninger for riksvei 2 etter at regjeringen ga klarsignal for å bygge smal fire felts vei med midtdeler. Det blåser opp til storm skriver Romerikes Blad. I tilfelle må det være storm i et vannglass.

Norges Naturvernforbund starter slike aksjoner på et hvert sted hvor det planlegges fire felts veier med midtdeler. Tore Killingland beklagde nylig i et innlegg i Sandefjord Blad at Statens vegvesen skal prioritere en høyst nødvendig utbygging av E-18 som fire felts vei i Vestfold. Han ser da helt bort i fra at det er klare nasjonale politiske føringer basert på massiv lokal oppslutning som har ført til at Nasjonal Transportplan inneholder en planlagt utbygging av E-18 i kommende periode.

Norges Naturvernforbund er en standhaftig motstander av selv en minimal fire felts vei utbygging i Norge. Motstanden er i bunn og grunn ut i fra tankegangen om at vi kan ikke tillate fire felts veier for da kommer folk og varer fortere frem. Det vil medføre at folk vil benytte mer bil som utkonkurrerer kollektiv transport og samtidig er skadelig for miljøet. Det er først og fremst bilkøer i de store byene som gir negative miljøkonsekvenser. Og disse kan løses ved å kombinere vei og kollektiv utbygginger. Man har ikke klart å skille miljømessig mellom utbygging av veinett i en by kontra utbygging av veinett mellom byer. Her er det en vesentlig forskjell.

Utbygging av veinettet mellom byene vil antakelig for Norge sin del gi mest positive miljøgevinster i forhold til at Norge i dag har et av Europas desidert dårligste veinett. Veinettet forbruker mye mer energi pr passasjer og tonn enn våre naboland. Høyde variasjoner og svingete veier gir store variasjoner i kjørehastighet som igjen gir økt diesel- og bensinforbruk og øker dekkslitasjen. Underdimensjonerte veier gir videre kø problemer og dermed unødvendige utslipp.

Naturvernforbundet hevder i stadige avisinnlegg at man bør velge "mindre utbedringer av eksisterende veinett" som alternativ til utbygging av fire felts motorveier. Alternativet er to og tre felts veier med midtdeler. Det må gjøres store investeringer i veibanen for å kunne komme opp i den bredden som er nødvendig for å kunne sette opp midtdeler. I tillegg må en rekke konstruksjoner som broer og tunneler utvides i bredden. Tilsvarende må ny polstring og tilrettelegging av sideterrenget gjøres. Kostnaden for endring av konstruksjoner og sideterreng er stort sett den samme for to/tre felts veier som for fire felts veier.

Nord for Lillehammer bygges det nå en såkalt smal fire felts vei. Strekningen som bygges får en totalbredde på 16 meter, og hver kjørebane blir 3,75 meter bred. Smale fire felts veier er spesielt vel egnet der trafikkvolumet ikke krever standard fire felts vei.

På de fleste veistrekninger i Norge med stor trafikk, vil derfor en to/tre felts vei med midtdeler ikke bli nevneverdig mye billigere enn en smal fire felts vei. Dersom trafikken på veien er så stor at den før eller siden likevel må bygges ut til fire felts vei, vil det bli dyrere å lage en midlertidig løsning med to/tre felts vei først. Det er dokumentert at fire felts veier har en kapasitet som er tre/fire ganger høyere enn en to felt vei og at trafikken kan holde høy hastighet samtidig som alvorlige ulykker reduseres med om lag 90 pst. En to/tre felts vei med midtdeler som koster nesten like mye, vil verken gi økt fremkomlighet eller mer forutsigbar reisetid. Så hvorfor bygge slike veier?

Den eneste årsaken er Naturnvernforbundets frykt for at bygging av fire felts veier skal gå ut over trafikkgrunnlaget til jernbanen. I arbeidet med fylkesplanen for transportkorridoren mellom Gardermoen og Mjøsbyene, ble det imidlertid gjort beregninger som viste at konkurranseflatene mellom jernbane og bil ikke var store. Selv en omfattende utbygging av jernbanenettet på strekningen ville ikke kapre mer enn 7-8 pst av veitrafikken fordi så mange reiser mellom steder hvor det ikke går tog. Persontrafikken på jernbane utgjør kun 4 pst av persontrafikken i Norge. I Østfold har allerede et forbedret jernbane- og ekspressbusstilbud ført til økt kollektivandel samtidig som biltrafikken ikke har økt på den nye fire felts veien.

Derimot har fremkomligheten økt betraktelig som følge av satsing på 4 felts vei. Dette skaper økonomisk vekst. Den økonomiske veksten i USA og Vest Europa etter krigen hadde ikke vært mulig uten oppbygging av et moderne vei nett. For landet Norge er det å prioritere investeringer i vei nettet like lønnsomt for kommende generasjoner som sparing i oljefondet. Når firefelts veiene gjennom Vestfold og Østfold står ferdig kommer veiene til å lokke nye virksomheter og gi et økonomisk løft for disse regionene. Tilsvarende kan en fire felts riksvei 2 mellom Kløfta og Kongsvinger gi samme muligheter. Så all honnør til Statens vegvesen og Nes kommunestyre for framsynt politikk i denne saken.

Leif Kåre Spartveit
Kristiansand