Mindre miljøutslipp på veg NÅ!

Et eksempel for problemstillingen kan være vest-øst forbindelsen mellom Bergen og Oslo som er politisk bestemt skal være om Fagernes og er på ca 520 km. Denne forbindelsen gir et nedslagsfelt på ca 1,5 millioner mennesker, Et annet alternativ kunne vært en 4-felts motorveg over Haukeli som har ville fått en strekning på bare 390 km fra Bergen til Oslo. I tilegg ville det blitt et nedslagsfelt på ca 3 millioner mennesker som hadde fått halvert reisetid for en slik alternativ strekning.

Motorveinettet vil gi vesentlig reduserte reisetider som en følge av kortere avstander og økt gjennomsnittshastighet:

Les mer om et fremtidig miljøvennlig motorvegnett for Norge her.

Nå satser Norges politikere på en ny kostbar bru over Hardangerfjorden for Rv7 til Hardangervidda som kun gir 10 - 15 minutter i tidsbesparelse og liten miljøbesparelse.

Det er ingen tradisjon og kultur i Norge for å bygge et overordnet moderne miljøvennlig vegnett som ellers i verden. I Norge er det tradisjon for å få alle bondegårder, bygder og byer sammenkoblet med en veg uansett vegstandard. I tidenes løp har vi bygget 92.000 km offentlig veg der vel 40 % er kommunale veger, ca 27 000 km er riksveger og resten er fylkesveger. All vegbygging i Norge er initiert fra lokalt hold og de store linjer med å lage et overordnet miljøvennlig vegnett som kan nå mange er derfor fraværende. Politikerne har bestemt sentralisering og spesialisering av industrien som har medført en eksplosjon av transportbehov de siste 30 årene uten en overordnet samferdselspolitikk som sikrer den beste miljøvennlige transport.

Samfunnets behov for samferdsel gir forurensende utslipp.

I Norge er det mange utredninger om forurensingen i samferdselen, men mange av disse utredningene er bestilt og betalt av de enkelte sektorer der fortrinnene skal fremheves. Regnestykkene det opereres med er dessuten kompliserte og basert på at dagens standard på infrastrukturen skal bestå uforandret i all fremtid.

Hvilket transport-arbeid skal tas med?

CO2 - indeks er beregnet indeks over utslipp i forhold til transportarbeidet. Som en ser av tabellen over står veitransportens utslipp for ca 64,2 % av alt utslipp fra transport her i landet og ca 22 % av alt utslipp totalt sett her i landet. Båt-transport kommer heller ikke spesielt bra ut. Men er transportarbeidet korrekt fordelt?

SINTEF - rapport av Mars 2004 benytter kun laster som er både på og avlest i Norge.

Dersom vi benytter statistikk for totalt transportarbeid på norsk område dvs transporter som enten er pålest eller avlest på norsk område + godstransporter som er både på og avlest på norsk område får vi følgende tabell. ( Kilde. SSB / TØI)

Vi ser da at tallene for lastebil og fly ikke endrer seg vesentlig, mens transportmengden for båt er fire-doblet. Dette betyr at båttransport kommer ut med en langt bedre CO2-indeks når man tar med alle transporter i og til/fra Norge.

Er tog mer miljøvennlig enn buss?

Andre direkte utslipp som følge av transport

Flyplasser beslaglegger store arealer. Drift og vedlikehold av flyplasser krever mye energi. Vanligvis ligger flyplasser langt unna de store byene, og dette betyr at en flyreise også innebærer at man må reise med andre transportmidler til og fra flyplassen. Den samme betrakningen gjelder jernbanestasjoner og bussterminaler.

Indirekte utslipp

Vei- og jernbane-nettet krever store mengder energi til drift og vedlikehold. Norges jernbane-nett er på ca 4000 km, og siden jernbanen transporterer lite tonnasje og passasjerer i forhold til de andre transportmidlene, vil utslippene til drift og vedlikehold av infrastrukturen gi store utslag på CO2-indeksen for jernbanen.

Vi har laget et eget eksempel på indirekte utstlipp.

Selve 'infrastrukturen' for fly (luften) og båter (havet) er tilnærmet vedlikeholdsfritt slik at man kan neglisjere kostnader til intrastruktur på strekningen transporten pågår.

Ut fra betraktningene ovenfor, er det ikke enkelt å komme med eksakte tall for utslipp av CO2 for hvert transportmiddel, men regnestykkene vil trolig vise at transport med fly og på vei gir større utslipp enn med jernbane og båt, selv om forskjellene nok ikke er så store som SINTEF konkluderer med i sin tabell.

Et nytt moderne vegnett gir reduksjon av CO2 utslipp.

Norge har i dag et av Europas desidert mest forurensende vegnett og forbruker mye mer energi pr passasjer og tonn enn våre utenlandske konkurrenter for vegtransporter. Det norske vegnettet gir spesielt mye mer unødvendig forurensning på grunn av følgende forhold:

• Bratte veger gir økt diesel- og bensinforbruk pga mange høydemetre i veinettet
• Svingete veger øker dekkslitasjen og øker drifstoffforbruk pga store variasjoner i kjørehastighet
• Lave høyde i tunneler gir ikke optimale laster og vi trenger da flere transporter enn om tunnelen hadde holdt europeisk standard med frihøyde på 4,7 m.
• Underdimensjonerte veier gir køproblemer og dermed unødvendig utslipp

Pga stor transportmengde i veinettet, vil bedre veier med påfølgende reduksjon av disse ulempene gi store utslag på mengden CO2 utslipp.

Tabellene viser at man kan redusere utslippene ved å overføre godstrafikk fra vei til jernbane og båt. Ut fra et rent miljø-hensyn vil det også gi reduksjon i utslipp dersom man overfører persontrafikk fra vei til jernbane i områder med stor persontrafikk.

Vi ser ikke for oss at det praktisk mulig å overføre en stor andel persontrafikk til jernbanen, og ønsker å finne andre måter å redusere utstlippene fra transport. I avsnittet godstransport skisserer vi hvorfor jernbanen har gode forutsetninger til å overta noe av godstrafikken på vei, mens kollektiv-siden viser hvordan vi ser for oss at ekspressbusser skal utgjøre ryggraden i en fremtidig kollektiv-satsning.