Jernbanen - ei hellig ku?

Et slikt edelt mål har stor støtte i befolkningen viser ulike meningsmålinger. For hvem vil vel ikke ha miljøvennlig transport? Men stikker vi fingeren i jorda og ser på Norges geografi, befolkning og jernbanens forfatning er dessverre slike mål kun et narrespill for galleriet.

Det koster nemlig store summer å drive jernbane. Såpass store summer at skal slike investeringer lønne seg betinger det store befolkningskonsentrasjoner på begrensede arealer. Norge har ingen av delene. Når samferdselsministeren drar til Japan for å se på tog besøker hun en tettbebygd kyststripe hvor det bor 150 millioner. I Sentral Europa kan tilsvarende 80 millioner nå Paris med tog på få timer.

Størsteparten av det norske jernbanenettet ble bygd ut på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900- tallet. Det er overhodet ikke tilpasset moderne jernbanedrift. Det vil kreve flere hundre milliarder i investeringer for å få et jernbanenett med samme standard som for eksempel Gardermobanen. Den korte strekningen kostet 12 milliarder. Selv om den er Norges mest trafikkerte er driften knapp nok lønnsom etter at hele investeringen er avskrevet. Hva da med store investeringer på steder hvor det knapt bor folk?

Sammenliknet med resten av Europa er derfor Norge et perifert lite befolket land med spredt bosetning. I motsetning til på 1800-tallet har vi i dag alternativer til jernbane. Å velge jernbaneløsninger i land som Norge er derfor det samme som å velge svært dyre og lite fleksible løsninger. Kun området fra Oslo og sør til Vestfold er såpass tett befolket at persontrafikk på jernbane kan ha noe for seg. Jernbanen har i dag under 4 pst av persontrafikken mens bil og buss til sammen har nærmere 90 pst. Det norske veinettet på 92 000 km har et mye større brukerpotensial for kollektivtransport enn jernbanenettet på vel 4 000 km.

Hovedmålet til jernbaneforkjemperne er å få økt kollektiv trafikk. Det klarer de aldri dersom Norge skal satse på jernbanen som et alternativ til veitransport. I arbeidet med fylkesplanen for transportkorridoren mellom Gardermoen og Mjøsbyene ble det gjort beregninger som viste at konkurranseflatene mellom jernbane og bil ikke var store. Selv en omfattende utbygging av jernbanenettet på strekningen ville ikke kapre mer enn 7 pst av veitrafikken fordi så mange reiser mellom steder hvor det ikke går tog.

Det norske veinettet er i europeisk målestokk like dårlig som det norske jernbanenettet. Hele 56 pst (4 970 km) av stamveinettet mellom byene er i en så elendig forfatning at det ikke engang tilfredsstiller minstekravene til en Europavei. Videre er kun 0,8 pst av det norske riksveinettet 4-felts motorvei, mens Sveriges motorveinett på 1 600 km tilsvarende utgjør 6,1 pst av riksveinettet. Men selv om vi i dag har ett av Europas dårligste veinett har i prinsippet dette veinettet allerede utkonkurrert jernbanen. Det blir derfor feil av jernbaneforkjempere å være motstandere av en storstilt veiutbygging i Norge fordi de frykter at en slik utbygging vil utkonkurrere jernbanen når jernbanen er utkonkurrert for lenge siden. Ekspressbussene sin hovedkonkurrent er privatbilen og ikke tog. Kostnadene ved å drive ekspressbusser er marginale i forhold til tilsvarende togdrift.

Hovedproblemet i Norge er at vei og jernbane kjemper om de samme knappe midlene. Bilistene er Norges største melkeku med årlige innbetalinger på over 50 milliarder for å få igjen 4 milliarder til vei investeringer og 5 milliarder til vei vedlikehold. Den atskillig mindre og ineffektive hellige kua som heter jernbane koster hvert år 6 milliarder der bare subsidiering av persontrafikken er på over 1,5 milliarder. En persontrafikk som utgjør under 4 pst av totalen. Er det ikke på tide å slakte den dyreste, minst effektive og helligste kua i Norge? Ei ku som hindrer økonomisk vekst og utvikling og som er et resultat av en hellig allianse mellom miljøbevegelsen, ledende samferdselsmiljøer og direktørene i NSB.

De fleste steder i Norge har ikke jernbane tilbud og kommer heller ikke til å få det. Bygg ut det norske veinettet i stedet for jernbanen. Veinettet dekker hver krok i dette landet. Hvorfor ikke da gjøre dette veinettet mer effektivt i form av moderne veier som korter ned kjøretid og har en bedre flyt? Fyll videre dette veinettet med et landsdekkende ekspressbusstilbud med hyppige avganger. I Østfold har allerede ny 4 felts E-6 gitt økt kollektivandel gjennom et forbedret ekspressbusstilbud samtidig som biltrafikken ikke har økt. Derimot har ny vei løst tidligere tiders daglige bilkøer med tilhørende miljøproblemer.

Hva så med jernbanen? Norge bør satse på å frigjøre store deler av jernbane nettet utenom triangelet rundt Oslo til godstransport. Da kunne jernbanen blitt en seriøs konkurrent til dagens tungtrafikk på veiene. I dag blokkerer den ulønnsomme og sterkt subsidierte persontrafikken på jernbane for en lønnsom godstrafikk. Tenk da om Norge kunne fått en uslåelig kombinasjon av moderne veier, landsdekkende ekspressbusser og gods på jernbane? Da kunne vi kombinere økonomisk vekst med et miljøtiltak som vil vekke oppsikt verden over.