De siste 50 årene har bilismen vært en av de viktigste drivkreftene i
samfunnsutviklingen i Norge. 85-90 % av persontrafikkarbeidet og 40
-50 % av godstransportarbeidet foregår i dag på vei. Denne veksten i
biltrafikken vil fortsette og svenskene forutsetter 22 % vekst fra
2002 - 2010, mens politikerne i Norge stikker hodet i sanden og
forutsetter bare 11 % vekst i tilsvarende periode. (Kilde: SINTEF Mars
2004). Se også SSBs lastebilundersøkelse fra 2004 som viser 5 ganger
større transportarbeid enn det som er kalkulert fra Samferdselsdept og
viser 10-12 % årlig vekst mellom de store Norske byene.
Lastebiler, busser og personbiler prøver i beste sportsånd å tilpasse seg hverandre best mulig på Europas dårligste og dyreste veinett.
Det er likevel verst for nyttetrafikken og yrkessjåfører som skal
konkurrere i et internasjonalt transportmarked. De største ulempene
med veinettet i Norge er:
- Tidskostnader pga lav gjennomsnitthastighet er ca 2-3 ganger større enn konkurrentene i andre land
- Svingete veier sliter bildekkene 10 ganger mer enn tilsvarende biler i utlandet.
- Bratte veier øker dieselforbruket 3 ganger mer enn tilsvarende biler i utlandet.
- Smale og lave tunneler (B< 2,5m og H< 4m) gir ikke optimale billaster
- Ujevn og dårlig veistandard gir uforutsigbar leveringstid. (Just In Time leveranser)
Resultatet er enormt store transportkostnader sammenlignet med våre konkurrenter.
Heldigvis har Norge en isfri kyststripe og båt trafikk står for en betydelig andel av godstransportarbeidet og er derfor en viktig faktor for å avlaste vårt gamle og dårlige veinett.
I fattige land med dårlig utbygd infrastruktur for kommunikasjon, er
det vanskelig og tidkrevende å komme seg til skole, helsetilbud,
markeder og andre arenaer som er viktige for økt velferd. Er vi på vei
mot fattigdom i Norge når vi blir utkonkurrert i et internasjonalt
marked med Europas dårligste veinett?
Vi ønsker å gå nærmere inn på Norges behov for
- bedre offisiell statistikk for godstransport i Norge
- en langt større utnytting av jernbanen til godstransport
- et motorveinett som kan nå 90% av Norges befolkning
- samlokasjon av terminaler for godstrafikk
Samferdselsdepartementet benytter årlig store pengebeløp på
statistikker og utredninger til støtte for politikere som skal ta
viktige avgjørelser om investeringer i samferdsel. Det kan stilles
spørsmål om mandatet som gis utrederne fra Samferdselsdepartementet
siden det finnes mange eksempler på statistikk som må karakteriseres
som direkte skjevinformasjon. Dette er alvorlig siden slik statistikk
f.eks benyttes som innspill til NTP 2006-2015. Her er to eksempler på
slik skjevinformasjon:
Eksempel 1: Mangelfull statistikk ved utelatelse av godstransport i
rør.
I Europa er rørtransport blitt en mer og mer viktig transportform, men
rørtransport tas ikke med i offiselle statistikker over transport. Et
eksempel fra Drammen kan brukes for å vise hvor viktig det er å få
rørtransport inn i tallmaterialet: På 1980 tallet bestemte Drammen
kommune at alle hus og industri skulle kobles til et lukket rørsystem
for all kloakk i stedet for til septiktanker i praksis ble tømt ut i
Drammenselva. I dag, ca 20 år senere, er det anlagt badestrand midt i
byen. Drammenselva har god badevannskvalitet og er blitt en av landes
beste lakseelver. Flere tusen tankbillass er fjernet årlig fra det
kommunale veinettet for septiktømming. Dersom disse tankbilene hadde
fortsatt sitt transportarbeide hadde de vært med i statistikken, men
den miljøvennlige kommunale transporten i rør er nå ikke nevnt i noen
samferdselsstatistikk.
Et annet motsatt eksempel er frakt av flybensin til Gardermoen som i
dag er med i statistikken for båttransport av bensin til Sjursøya og
togtransport til flyplassen. Dersom det hadde blitt bestemt at
flybensinen skulle sendes i rør fra Sjursøya til Gardermoen hadde
denne transporten blitt utelatt fra Samferdselsdepartementets
statistikk.
Kommunale vannrør til hjem og industri samt til elektrisk produksjon
er ikke med i godsstatistikken, men redder sannsynligvis Norge fra den
ytterste fattigdom.
Eksempel 2: Utenlandstransporten tas ikke med i statistikken fra
Samferdselsdept
En lastebiltransport fra Bodø til Gøteborg i Sverige er ikke med i
statistikken fra samferdselsstatistikken når denne transporten går
direkte til Gøteborg. Dersom transporten blir omlastet i Oslo blir den
med i statistikken fra Bodø til Oslo, men ikke fra Oslo til Gøteborg.
For innspill til Nasjonal transportplan 2006-2015 fikk Sintef i
oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken AS om å vurdere om det
er lønnsomt å bruke mer midler til veiformål? Sintef produserte
følgende tabell for innenlands godstransport:
Omfanget av innenlands godstransport (Eksklusiv rørtransport)
Transportform
|
*Mill tonn km
|
% av total
|
Gjennomsnitt transportlengde i km
|
Båt
|
14.542
|
48,6
|
188,9
|
Lastebil
|
12.719
|
42,5
|
51,7
|
Jernbane
|
2.190
|
7,3
|
322,2
|
Fly
|
17
|
1,6
|
246,7
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
- Dette er godstransporter som er både på og avlest på norsk område.
Dersom en benytter statistikken fra SSB/TØI og tar med godsmengden som
bare er avlesst eller pålesst i tillegg får vi følgende tabell:
Totalt transportarbeid på norsk område (Eksklusiv rørtransport)
Dvs transporter som enten er
pålest eller avlest på norsk område + godstransporter som er både på
og avlest på norsk område.
Transportform
|
Mill tonn km
|
% av total
|
Båt
|
62.100
|
78,2
|
Lastebil
|
15.000
|
18,9
|
Jernbane
|
2.300
|
2,9
|
Sum
|
79.400
|
100
|
Kilde. SSB / TØI
Totalt transportarbeid på norsk område inludert rørtransport
Transportform
|
Mill tonn km
|
% av total
|
Rørtransport (Sokkelen år 2001)
|
11.475
|
12,6
|
Båt
|
62.100
|
68,3
|
Lastebil
|
15.000
|
16,5
|
Jernbane
|
2.300
|
2,5
|
Sum
|
90 875
|
100
|
Kilde. SSB
- Dessverre har vi ikke funnet statistikk over kommunal rørtransport.
Som en ser av tabellene faller Samferdselsdepartementets togtrafikk
til en 1/3 part i forhold til egen offisielle statistikk om
totaltransporten blir tatt med i grunnlaget. Dersom den miljøvennlige
kommunale rørtransport hadde vært med, hadde tallene sett enda verre
ut for den statlige transportutøver.
Statlig skjevinformasjon om transport og transportens betydning for et
moderne samfunn til de politiske beslutningstakere er en av årsakene
til at Norge har Europas dårligste og dyreste vegnett i dag.
Tabellen nedenfor viser kostnadsindeksen for godstransport.
Kostnadsindeks for ulike former for godstransport uten
omlasting
Transportform
|
Kostnadsindeks
|
Båt
|
0,76
|
Jernbane
|
1,72
|
Veg
|
2,19
|
Fly
|
4,67
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
Konklusjonen av tabellen burde være at vi overfører godstrafikk fra
vei, som har 10 tonns maksimal aksellast, til jernbane som er
konstruert for godstransport med 22,5 tonns aksellast.
I stedet går vår samferdselsminister aktivt inn og pålegger NSB å
kjøre ulønnsomme persontog. Samtidig gir hun NSB årlig ca 1,4
milliarder kr av skattebetalernes penger for å drifte alle disse
persontogene som effektivt blokkerer jernbanenettet for samfunnsmessig
lønnsom godstransport.
Et eksempel fra rapporten fra SINTEF Mars 2004 side 36:
Korridorutredningen viser at godstransporten mellom Oslo og
Trondheim fordeler seg omtrent likt mellom jernbane og bil. Det er så
godt som ingen godstransport med jernbane til eller fra stasjoner
mellom disse byene. På Dovrebanen går det i dag 5 persontog og 5
godstog i hver retning hvert døgn. Dette tilsvarer kapasiteten på
denne jernbanestrekningen slik den ligger i dag.
Kollektivtrafikk med buss på Dovrebanen er svært mye billigere enn
persontransport med jernbane og kunne vært 100 % brukerfinansiert til
kr 0,5/km med rutefrekvens hver ½-time. Det er opplyst at
godstransport med jernbanen går i balanse og da blir
produksjonskostnader til persontogene ca 8 milliarder kr. Persontogene
produserer ca 2,5 milliarder personkilometer og dette gir 3,2 kr/km
som er ca 6 ganger dyrere enn kollektivtransport med ekspressbusser.
Samferdselsministeren satsing på ulønnsomme persontog i stedet for
lønnsom godstransport for jernbanen vil øke antall døds ulykker,
miljøutslipp og slitasje på våre ekstremt dårlige veier.
Det overordnede mål for samferdselsministeren i Norge burde vært å
løse transportoppgavene på en best mulig samfunnsmessige
måte. Dessverre er det liten politisk enighet om målene også for de
fire samferdselsetatene; vei, jernbane, luftfart og sjøfart, og de er
på mange måter konkurrenter med forskjellige ønsker og kultur.
Et 4-felts motorveinett på 2 000 km kunne nådd ca 90 % av landes
befolkning og reisetiden kunne blitt halvert mellom de største byene i
Norge. Et motorveinett kunne spart enorme kostnader i tidstap på
transport og forurensning her i landet. Som eksempel kan det anslås 4
timer spart tid for 50 000 biler hver dag til timepris på kr 1 000
inkl personer og bil. Dette gir besparelse på 200 millioner/dag og på
360 dager utgjør dette 72 milliarder i årlige tidskostnader som våre
konkurrenter ikke har. Et 4-felts motorvegnett på 2000 km koster ca
200 milliarder å bygge alt etter hvilke
"ikringkostnader" som legges inn i regnskapet for selve
motorvegen. Ombygging av lengre riks- fylkes- og kommunale veier blir
ofte belastet de få kortere motorvegparseller som bygges i dag.
Konkurranseutsatt industri i Norge med yrkessjåfører i store vogntog
til internasjonale markeder i Europa vil snart bli historie på grunn
av det store tidstapet på våre dårlige veier.
Samfunnsutvikling og transport henger nøye sammen. Utviklingen i Norge
har mange likhetstrekk med utviklingen i Europa og den vestlige
verden, men Norge har spesielt utviklet avvik i satsing på moderne
veier. Dette kan ha sammenheng med den store utbyggingen av
oljeinstallasjoner i Nordsjøen siden 70-tallet med årlige
investeringer på 80 milliarder kr. Byggeboomen i oljenæringen blir
redusert de nærmeste årene og det er nå viktig at de reduserte vei
investeringene og etterslepet blir tatt igjen gjennom et nasjonalt
Skippertak..
En annen grunn for at det ikke bygges motorvegnett i Norge kan være at
de byråkratiske økonomene i Finansdepartementet ser på penger til nye
veger som en utgift i stedet for en investering. I USA ser en på
motorveger som investering der 1 dollar gir 6 tilbake fra et mer
effektivt næringsliv. Det kan også virke som om de ansatte
byråkratene i Samferdselsdept i Oslo ser på biler som luksus og
leketøy for de rike og ikke som et helt nødvendig fremkomstmiddel for
næringslivet og folk flest. Privatbilen er helt nødvendig for
befolkningen i distriktene som ikke har tilgang til kollektivtransport
for å komme seg til skole, helsetilbud, markeder og andre arenaer som
er viktige for økt velferd.
Styrer disse byråkratene Norge mot fattigdom når vi blir utkonkurrert
i et internasjonalt marked med Europas dårligste og dyreste veinett og
de høyeste tidskostnadene?
Samlokalisering av kollektivtrafikken (persontrafikken) ved utbygging
av Gardermoen flyplass med luftfart, jernbane og moderne veinett har
gjort det lett for de reisende å kjøre både kollektivt og privat, men
slik samlokalisering er ikke tilfelle for godstrafikk.
Båt transporterer ca 60 % og jernbanen bare ca 2 % av alle godsmengder
her i landet, men jernbaneterminaler er anlagt langt fra sjøen for å
slippe utidig konkurranse fra båt og havner. Eksempelvis er
godsterminalene i Oslo anlagt på Alnabru, Nybyen i Drammen og nå
bygger Samferdselsdept ny jernbaneterminal på Gandal utenfor Stavanger
langt fra sjøen selv om de skriver i NTP jernbaneterminaler ønskes på
havneområder. Spesielt merkelig er det når den nedlagte oljeterminalen
på Tananger har store havneområder ledige for 300.000 t båter! Det
burde være temmelig enkelt med et nytt og moderne godstogspor til
Tananger terminalen.
Politikere og forskere skulle for lengst sett viktigheten av båtens
rolle for godstransport i Norge og mulighet for jernbanefrakt i stedet
for lastebilfrakt fra våre havner for å avlaste vårt dårlige veinett.
Jernbanenettet er nå sprengt av dårlige og dyre persontog og det er
knapt plass til flere godstog selv om jernbanen bare frakter 2 % av
godsmarkedet. Et annet problem er at Jernbaneverket nedbygger
stasjonsspor og bygger kryssingsspor så korte at det passer kun for
persontog i stedet for lange effektive godstog. De mange korte
kryssingsporene på ca 500 m på dagens jernbaner hindrer godstog på
eksempelvis 700m.
Det bør nå satses på mange kortere godstog med avganger hver time
mellom de større byene i Norge slik at næringslivet ser praktisk og
lønnsom nytte av togfrakt i stedet for å kjøre lastebiler som i
dag. Med høyfrekvente godstog vil næringslivet vite at om maksimum 2
timer er frakten underveis når den er innlevert på terminalen.
Det bør satses på nye moderne og effektive godsterminaler i
tilknyttinger til havner med jernbane og lastebiler etter samme modell
som Gardermoen flyplass for kollektivtransport.
Det anbefales minimum 4 nye moderne internasjonale godsterminaler i
Norge.
- En ny moderne godsterminal med kaiområde i Narvik. Norge kunne da
vært innfallsporten for den vestlige verden til markedet i vestlige
Kina som bygges ut i rekordfart i disse dager. Det er lengre til Hong
Kong enn Narvik fra de vestre deler av Kina og Narvik blir nærmest
land til USA, Canada osv med båt.
- En ny moderne godsterminal med kaiområde i Kirkenes med
bredsporet jernbane til Nikkel (10km) og det russiske og finske
jernbanenettet. Norge kunne da vært innfallsporten for den vestlige
verden til markedet i Russland. Kirkenes blir nærmest land som USA,
Canada osv med båt.
- En ny moderne godsterminal med kaiområde i Trondheim (Hommelvik)
med elektrifisert Meråkerbane til Storlien og det svenske
markedet. Det er også kort vei til Værnes flyplass og flyfrakt kan i
praksis integreres på en terminal ved Hommelvik. NSB har vært
oppriktig redd for at svenskene og SJ kunne komme med sin visjon om en
Atlanterhavsbane og konkurrere ut NSB.
- En ny moderne godsterminal med kaiområde ved Stavanger (Tananger)
for det Europeiske markedet og England. ( Samferdselsministeren satser
på utbygging i neste budsjett på Gandal som ikke har tilgang til
sjøen!) Jernbanen kunne tatt mye av godstrafikken til og fra båt til
Østlandsområdet og lastebil/lastebåter opp langs Vestlandskysten.
Gøteborg Havn anbefales som Godsterminal for Østlandet og er
modernisert med nye jernbanespor. Denne havnen vil fint kunne levere
alle godsmengder til Oslo-området med jernbane om
Samferdselsministeren stopper de ulønnsomme persontogene på
strekningen.
Infrastrukturkostnadene omfatter kostnader til drift, vedlikehold, og
utbygging av transportsystemet som veier (riks-, fylkes- og kommunale
til sammen 92.000 km), jernbanen (ca 4500 km jernbanespor),
flyplasser(45 stk lufthavner), leder og havner (ca 7- 8000 stk
offentlige og private med tilhørende utstyr.)
Årlige infrastrukturkostnader i ulike deler av transportsektoren:
Vegnettet i alt (ca 92 000 km)
Riksveger. Drift og vedlikehold.
Riksveger. Investeringer, offentlige midler
Fylkesveger
Kommunale veger
|
15.352
5.881
*) 5.005
1.666
2.800
|
Jernbane (Drift, vedlikehold og investering)
|
4885
|
Luftfart (Flyplassavgifter mv)
|
3.000
|
Sjøfart (Drift, vedlikehold og investering)
|
1.034
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
- I tillegg kommer bompengeinvesteringer på ca 3. 000 mill. som
betales direkte av trafikkantene.
Sannsynligvis burde Norge satset mye mer på
godstransport i rør for gass og bensin for oppvarming, matlaging og
til bensinstasjoner. Rørtransport av gass og bensin kan også avlaste
veinettet fra farlig gods og bør inn i samferdselsstatistikken snarest
slik at en kan se sammenhenger og finne synergieffekter.
Ved en politisk overordnet styring av godstransporten her i landet kan
veibygging ses i sammenheng med store godsmengder som må trafikkeres
på vei. Jernbanen bør 10-doble godstrafikken i forhold til i dag slik
at den fremtidige godsveksten kan avlaste Europas dårligste veinett.
Busser vil gi et bedre selvfinansiert kollektivtilbud på ca 16 000 km
riksveier til alle her i landet enn jernbanens 4000 km sterkt
subsidierte kollektiv transport.
|