Henrik Færevåg er journalist, best kjent fra sin tid som reporter i TV2. Han har også vært informasjonssjef i Luftfartsverket. Nå er han blant annet debattredaktør i TV2 Nettavisen.
Han liker å kalle seg yrkeskverulant.

I Vegen og vi nr5 2005 stod dette innlegget under spalten "fra vegkanten".

Jeg frykter for mitt liv

Sjansen er mye større enn den burde være for at min familie og jeg blir drept i løpet av de neste 15 årene. Den er kanskje ikke direkte overhengende, men den er betydelig og altså mye høyere enn den behøvde å være.

Grunnen til det er at en særdeles viktig del av livet mitt er overlatt til folk som oppfører seg som idioter.

La meg forklare: Hver dag kjører jeg og store deler av familien på fire til Bergen langs E 39 fra Frekhaug i Meland kommune. Mesteparten av veien er slik en tungt trafikkert vei skal være, med motorvei med to felt i hver retning. Selv om fartsgrensen på denne veien er 80 og 90 kmh føler en seg rimelig trygg. Holder en god nok avstand og unngår narko/pillevrak som kommer kjørende i feil kjøreretning, er sjansene for at noe skal skje, minimale.

Mitt problem er i stedet at strekningen fra Åsane, en av Norges største bydeler (50.000 + mennesker) til Nordhordlandsbroen er de ti kilometerne fra helvete. Her er det smal, til dels kronglete vei, uten midtskiller og med uttallige avkjørsler til begge sider uten at det er tatt ut bredde for det. Fotgjengerfeltene kommer tett som hagl, men de er sjelden brukt. Det gjør at en må være årvåken for at trafikken plutselig stopper foran en. Samtidig er det å håpe at bilen bak også er like våken, noe som er mildt sagt usannsynlig sommerstid, når en stor del av trafikkantene er turister på vei til Sogn eller Ålesund. Hvis jeg har glemt å presisere det så snakker vi om en europavei, den såkalte kyststamveien.

Her er vi aldri mer enn en veps i bilen unna livsfare. 15 cm fra oss dundrer vogntogene i motsatt retning. Fartsgrensen er 60 og 70, men det er sjelden marsjfarten er under 80.

Så er det at hele dette problemet kan løses med en tunnel, Nyborg-tunnelen. Det tålmodige folket er til og med villig til å betale det meste av gildet med bompenger. Men; nei. Her skal ikke bevilges en krone før tidligst 2020. I dag går det 15.000 biler i døgnet her. Når broen er nedbetalt til jul vil trafikken neppe dobles, men det blir ikke langt i fra. Hvis jeg var ute etter en ny lovende geskjeft ville jeg starte begravelsesbyrå langs E39 ved Hylkje.

Nyborgtunnelen ville kuttet reisetiden med syv minutter, men det betyr lite. Den ville gjøre veien trygg for de som i dag kjører langs kjerreveien og de som bor langs den. Den såkalte kost/nytte effekten ville blitt enorm.

Når denne nå ikke skal prioriteres er det flere grunner til det. Andre prosjekter blir vurdert mer presserende, for eksempel. Men den viktigste grunnen er at vi i dette landet samferdselsmessig styres av folk med grove mangler rent kompetansemessig. Ingen lider mer under dette enn Vegvesenet som er en kompetent etat som blir redusert til et tullingforbund fordi de blir oppfattet som å stå i ledtog med de som bevilger/ bestemmer.

Den norske bilisten betaler 50 milliarder hvert år i avgifter for å kjøre rundt i Europas dårligste/eldste bilpark på Europas dårligste veier. Kun 12 milliarder blir ført tilbake i form av nye veier og vedlikehold. Resten av pengene går med til å dekke over politisk udugelighet. Et par milliardsluk i Forsvaret her, en helsemilliard i dass, der. Det blir fort penger av alt tøvet en oppblåst og inkompetent offentlig sektor fører med seg og et sted må det tas fra. Oljefondet er låst for det fører til inflasjon blir vi fortalt, men bilistfondet er lekepenger for politikerne.

Det er selvsagt harde ord å karakterisere de som er satt til å styre over dette som mindre begavede, men hva skal vi si når samferdselsministeren før helgen går ut i Dagsrevyen i en stor, nærmest kampanjelignende sak og proklamerer at nå skal vi med elektrisk bil få kjøre i kollektivfelt. Dette blir gjort for å få flere i Norge til å kjøre elektrisk blir det sagt.

Det er bare ett problem med en slik uttalelse. Det har ikke vært bygd en elektrisk bil i verden utenom noen varebiler siden 2002. Og Nikkelkadmium batteriene som har vist seg som de eneste brukelige blir antagelig bannlyst av miljøhensyn fra 2006.