Dommen over Statens vegvesen har falt: befolkningen vil ha bedre veier. Spørre-undersøkelsen som etaten gjennomførte tidligere i høst viser at veiene må bli bedre, spesielt med hensyn til trafikk-sikkerhet og fremkommelighet. Hoved-konklusjonen er i tråd med en stor kommunal brukerundersøkelse fra i fjor, som viste at befolkningen er minst fornøyde med offentlige veier av alle de 40 offentlige tjenestetilbudene som ble målt. Dette gjaldt både veitilbudet generelt og drift og vedlikehold sommer- og vinterstid.
Resultatene er ikke overraskende. Bevilgningene til veiformål har omtrent ligget på samme nivå i over ti år. I denne perioden har trafikken økt med rundt 25 %. Flere biler og mer trafikk fører til et oppgraderingsbehov av de mest trafikkerte veiene, og økte kostnader til drift og vedlikehold. Det blir en vanskelig oppgave å løse med den samme pengesummen. Samtidig har det blitt dyrere å bygge og oppgradere nye veier, blant annet som følge av flere krav nyanleggene skal imøtekomme i tillegg til generell prisvekst. Når dessuten nyanlegg er dyrere å drifte og vedlikeholde, blir oppgaven nærmest umulig, noe trafikantenes misnøye til veiene er et klart uttrykk for.
Heldigvis, som Statens vegvesen selv velger å påpeke i media, så hadde situasjonen vært langt verre uten bompenger. Og bompengeinnbetalingene har som kjent økt mye de siste årene. Kanskje det ville være betimelig å spørre om bompengeveksten har gjort offentlig veisektor en bjørnetjeneste all den stund de statlige bevilgningene samtidig verken har holdt tritt med inflasjon eller økt trafikk. Nylig uttalte ordføreren i Oppegård utenfor Oslo til Østlandets blad at han vanskelig kunne støtte en tredje Oslopakke når staten ikke følger opp de økonomiske forpliktelsene i de to første bompengepakkene. Når bompenger kommer i stedet for offentlige bevilgninger er det ikke greit lengre.
Misnøye til det offentlige veinettet gir et kraftig signal til de folkevalgte på Stortinget om at veisektoren må prioriteres. De offentlige bevilgningene må økes, og etter en hard slankekur bør Statens vegvesen få den støtte de fortjener fra samfunnet. Politikerne må legge til rette for økt satsing på veier, både investeringer, drift og vedlikehold. Og vi - den såkalte "veilobbyen" som Heidi Sørensen ynder å kalle oss - skal gjøre alt vi kan for å fortelle samfunnet hvorfor vi trenger bedre veier, og politikerne hvorfor nivået på veibevilgningene må opp.
Gjennom Veivalg 2005 er vi en slagkraftig allianse på 26 landsomfattende organisasjoner og flere bedrifter - fra blant annet NAF til NHO, Transportarbeider-forbundet og Trafikkskaddes forening - som vil ha behovet for bedre veier på dagsorden til neste stortingsvalg. Undersøkelsen viser at vi har befolkningen med oss i dette. Og tilbakemeldingene vi har fått viser det samme; Vi hører fra småbarnsmoren som ønsker tryggere skole-vei for barna. Vi hører fra selgeren som ikke rekker møtene på grunn av kø, sen brøyting og dårlige veier. Vi hører fra næringslivslederen som frykter utflagging på grunn av høye transportkostnader på ineffektivt veinett. Vi hører fra FAU-lederen som ønsker miljøtunnel for å redusere støy og forurensning i nærmiljøet. Og vi hører fra den trafikkskadde som håper politikerne vil gripe inn så ikke flere skal havne i hans situasjon; 40 år gammel og arbeidsufør. For å nevne noen.
Mange tror at bedre veier fører til mer trafikk og dermed må unngås. Det kan godt hende at bedre veier fører til mer trafikk. Men vi kan ikke la være å bygge bedre veier for det. Det må brukes andre virkemidler for å regulere veksten i biltrafikken; bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelstier og arealfortetting langs kollektive hovedakser er viktige tiltak. Struping av veinettet for å få bukt med trafikkveksten er feil virkemiddelbruk med negative ringvirkninger som flere trafikkulykker, økte miljøutslipp, økte transportkostnader for næringslivet. Bedre veier har store, positive ringvirkninger. En satsing på veinettet behøver ikke bety at man ikke kan legge inn andre virkemidler for å begrense bilbruken, tvert imot er en balansert utvikling svært viktig. Det handler om å ta befolkningens og næringslivets transportbehov på alvor. Og da må veiene bli bedre.