Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
 

Indirekte energibruk i infrastrukturen for transporter på veg og jernbane.

For å belyse problemstillingen med indirekte miljøutslipp vil vi forsøke å lage en uavhengig betraktning av de enkelte transportsystems behov for energi for person og godstransport fra midt i Norge, eksempelvis fra Mosjøen til Europas største by som er London.
  1. Hva er behovet for energi for å transportere en person med bil, jernbane, fly og båt fra Mosjøen og London?
  2. Hvor mye energi benyttes for å sende et tonn med laks (40 kasser a'25 kg) med bil, jernbane, fly og båt fra Mosjøen til London?
Det er ofte fremstilt som i tabellen fra Sintef, at fly og båt er de transportformene som krever mest energi, men fly og båt har nesten ikke indirekte energiutslipp fra infrastrukturen slik som veg og jernbane har. Fly har tilnærmelsesvis vedlikeholdsfritt luftrom og båtene har tilsvarende vedlikeholdsfritt hav mellom Mosjøen og London.

Noen eksempler for indirekte energiutslipp for veg kan nevnes:

  • Vegbelysning, veg merking, trafikklys, energibruk ved asfaltering, snørydding, veg salting, bilbruk ved tilsyn og kontroll av vegene samt oppvarming av mange personal rom for dette drifts- og vedlikeholdsarbeidet. I tillegg har det medgått mye energi ved fremstilling av asfalt og for bygging av vegstrekningen med bruer og tunneler fra Mosjøen - London som må fordeles på strekningens levetid på ca 100 år.

Noen eksempler for indirekte energiutslipp for jernbane kan nevnes:

  • varme i veksler (5 - 10 kW/veksel), stasjonsoppvarming for trafikkledere, strøm til vegbom anlegg og trafikklys, maskinbruk for sporvedlikehold og snørydding, bilbruk ved tilsyn og kontroll av samt oppvarming av mange personal rom for disse nødvendige drifts- og vedlikeholdsarbeidene. I tillegg har det medgått mye energi ved fremstilling av skinner, sviller og pukk og for bygging av jernbanestrekningen strekningen med bruer og tunneler fra Mosjøen - London som må fordeles på strekningens levetid på ca 100 år.

Oppgaven med å anslå hvor mye energi de indirekte aktivitetene bruker for veg og jernbane som skal fordeles pr person og det ene tonnet med laks mellom Mosjøen og London er ikke lett. Det er også klart at på strekninger med lite trafikk har større energibruk pr reisende og pr tonn med laks enn strekninger med stor trafikk og stor tonnasje da det indirekte miljøutslipp må fordeles pr enhet.

Illustrert indirekte energibruk for strekningen Mosjøen - London med tog.
For illustrasjon av beregning av indirekte miljøutslipp foreslås noen eksempler på indirekte energibruk i tillegg til direkte energibruk ved en togreise for strekningen Mosjøen - London. En reiserute beskrives for denne personen som tar toget en tidlig morgen fra Mosjøen:
  1. Strekning Mosjøen - Trondheim går med tunge diesellokomotiv og flere etterhengte tunge vogner og krever mye motorkraft for å trekke. På strekningen til Trondheim på ca 500 km er det mange stasjonsbygninger og veksler som har oppvarming. Det er også mye sporarbeider som bruker energi gjennom biler, maskiner, personal rom mv. Togene er sjelden fulle av reisende og det går få tog. Dette medfører stort energibruk pr betalende reisende på denne 1.strekningen av reisen til London.
  2. Ved togbytte i Trondheim har en valget mellom å kjøre elektrifisert tog til Oslo, men det er også mulig å velge dieseldrift om Røros til Hamar og bytte tog til Oslo. Dette har ikke så stor betydning for energibruk, men de fleste velger å reise Dovrebanen og el-drift da dette er korteste veien til Oslo. Det går bare 5 persontog og 5 godstog på strekningen mellom Trondheim og Oslo og det er forholdsvis få reisende mellom Trondheim og Lillehammer så de indirekte energikostnadene blir forholdsvis større på denne del strekningen enn på strekningen Lillehammer - Oslo som har flere reisende å fordele utslippet på. Strekningen Gardermoen-Oslo har svært mange reisende og der er nok utslippet desidert minst så langt på reisen.
  3. Etter ca 1000 km på toget blir det godt å komme i en seng sent om kvelden i Oslo, men hotellrommet har også oppvarming og denne energibruken bør også være med.
  4. For å komme seg videre etter en bedre frokost på hotellet i Oslo går ferden videre til Gøteborg med togbytte til Malmø og København. Denne reisen på ca 700 km tar ca 8-10 timer. På denne strekningen er det tilsvarende indirekte energibruk som fra Trondheim til Oslo og må fordeles på de reisende på togene gjennom året. Det er sannsynlig at det velges hotellopphold i København da en ikke når London denne dagen.
  5. I København er det også strøm på hotellet og det vurderes som uvesentlig om strømmen kommer fra kullkraftverk eller fossefall i Norge da kjøp og salg av strøm går forholdsvis fritt over landegrensene. Imidlertid bør energibruken fra hotellet for oppvarming og matlaging være med i regnestykket for reisen.
  6. Den siste del strekningen blir København til London som kan utføres på en lang dag og en ankommer London om kvelden etter å ha kjørt den nye tog tunnelen under den engelske kanalen. Energibruk for blant annet bygging av tog tunnelen må også med i regnestykket, men det blir ikke så stort bidrag da tunnelen har lang levetid og mange reisende.

Det blir vanskelig å anslå korrekt antall veksler og stasjonsbygninger som har oppvarming på strekningen Mosjøen - London og det blir tilsvarende vanskelig å anslå antall passasjerer som disse indirekte kostnadene skal fordeles på. Tilsvarende indirekte energibruk har vegene og det blir vanskelig å anslå hvor mange lyspunkter en bil passerer mellom Mosjøen og London. En båttransport fra Mosjøen til London vil foregå på flytende hoteller som Hurtigruten til Bergen og til Newcastle på vedlikeholdsfritt hav og flyene går i vedlikeholdsfritt luftrom.

Sammenligning av totalt energibruk for transporter med bil, jernbane, båt og fly.
Skal vi kunne anslå totalt energibruk for en person som skal reise fra Mosjøen til London må en finne reiseruten for personen som skal reise med fly, båt, bil eller jernbane på strekningen. Behov for energibruk ved nødvendig venting og overnatting for passasjer må anslås og det må anslås energibruk for å holde et tonn frossen laks frossen i flere døgn.

Det vil også bli en stor oppgave å finne ut hvor mange personer og tonn med gods denne energibruken skal fordeles på når den indirekte energibruken er fremskaffet for strekningen.

Det finnes statistikk for års døgn trafikk for veg og års tonnasje og passasjerer for jernbanen. Den direkte energibruken er mye lettere og regne ut for båt og fly da båtselskapene vet nøyaktig forbruket på slike turer og de har nøyaktig antall passasjerer og antall tonn gods som disse kostnadene kan fordeles på. Det samme forholdet gjelder for flyfrakt.

Båtene har liten tid i havn og benytter eget energianlegg når de har landligge. Den indirekte energibruken for båttransport og flytransport er derfor liten i forhold til infrastrukturen for veg og jernbane, men problemet er at det oftest regnes med direkte energikostnader i de fleste miljøutredninger

Lastebilene og godstogene som frakter frossen laks må ha egne containere med aggregater som må dure og gå under hele transporten for at fisken ikke skal tine og bli ødelagt. Denne energibruken bør også være med i tillegg til lastebilens og togets energibruk for fremføring.

Hvorfor velges flytransport fremfor mer miljøvennlige tog transport?
Flytransport mellom Mosjøen og London vil sannsynligvis være 1.valget for det fleste i Mosjøen som skal til London i en foretningssammenheng eller på en ferietur. Begrunnelsen for valg av fly som transportmiddel er sannsynligvis at det blir det billigste alternativet når alle kostnader blir tatt med for tog transport, bil og båt for hele strekningen. I dag da det er blitt konkurranse i luftrommet er også selve flybillettene sannsynligvis billigste alternativet i tillegg til alle indirekte tidskostnader med bil, båt og tog.

Det er blitt mer og mer vanlig å sende fresk laks med fly og til og med helt til Kina da markedet er villig til å betale en høyere pris for fersk laks. Det er altså fullt mulig å slakte laksen i Mosjøen tidlig en morgen og spise samme laksen på et hotell i London om kvelden. Flyfrakt av fersk laks blir mer og mer vanlig da markedet etterspør leveranser og betaler.

De fleste forskere, naturforkjempere og de politiske rød - grønne partier hevder at fly er den transportformen som forurenser mest. Miljøforkjempere hevder hardnakket at toget er det som forurenser minst, men vil disse forkjemperne selv velge toget fra Mosjøen til London?

Bemerkninger til visualisering av problemstillinger ved miljøutslipp fra samferdsel.

Vi er av den oppfatning at ved å visualisere problemstillinger med energibruk fra samferdsel med en praktisk fremstilling gir en mer relevant og beskrivende modell enn en teoretisk og politisk styrt modell for energibruken i samferdselssektoren.

Kan vi ut fra eksemplet over med sikkerhet konstatere at energibruken pr passasjer er større for flytransport, båttransport og busstransport enn for toget?

Tidsforbruk for transporter har også betydning med hensyn til energibruk.

Tidsbruk under en reise har relevans for person- og godstrafikk for utregning av energibruk med de ulike transportsystem. Analyser av energibruk i samferdselen bør følge en reell reiserute med tidsstudier og som eksempel på strekningen fra Mosjøen til London..

  1. Tidsforbruk med fly. 5 timer med flybytter og omlasting av 1 tonn fersk laks.
    Reiserute: Mosjøen - Værnes - Oslo - London
  2. Tidsforbruk med båt. 4 dager og 3 overnatting på båt.
    Reiserute: Mosjøen - Bergen - Newcastle - London
  3. Tidsforbruk med tog. 3 dager med 2 overnattinger på hotell i Oslo og København.
    Reiserute: Mosjøen - Trondheim - Oslo - Gøteborg - Malmø/København - Gjennom Tyskland - Brüssel/Belgia - Callais /Frankrike og Eurotunnel til London.
  4. Tidsforbruk med bil. 3 dager med 2 overnattinger på hotell i Oslo og København.
    Reiserute: Mosjøen - Trondheim - Oslo - Gøteborg - Malmø/København - Gjennom Tyskland - Brûssel /Belgia - Callais / Frankrike og Eurotunnel til London.

Et annet problem med fordeling av utslipp for båttransport er at utslippet bør fordeles på hele strekningen eksempelvis mellom Mosjøen og London og ikke på de 4 sjømilene som det gjøres i dag. Da vil båttransporter komme gunstigere og mer rettferdig ut miljømessig.

  < Tilbake



© Gunnar S. Mikkelsen (2008)