Handlingsregelen - regel uten unntak?

På riksveg 9 i Setesdalen opplever kjørende det typiske stilbruddet i vegstandard som preger de aller fleste norske riksveger. Selv etter nærmere 50 år med utbedringer veksler fremdeles vegen fra fullgod til elendig standard. Vegen har fått stamvegstatus og bompengefinansiering. Det skulle tilsi økte bevilgninger. I år er det derimot kun bevilget midler til utbedringer av en 1,6 km lang strekning ved Bykle. Fremdeles gjenstår det 70 km med smal veg. Disse skal etter planen være utbedret innen 2015. Den planen kan fort ryke dersom bevilgningene kun utgjør 1,6 km pr år.

Norges nye finansminister, Kristin Halvorsen, startet med å slå fast at handlingsregelen står fjellstøtt selv om de "rødgrønne" skal bruke mer penger på sine hjertesaker. Som vanlig vil da regelen fortsatt dempe generell offentlig etterspørsel men ikke dempe veksten på alle områder. Innen sentrale områder som utdanning, helse, justis etc. har det vært en kraftig realvekst de siste årene, en realvekst som er begrunnet av omfattende offentlige reformer. Denne veksten vil fortsette for fullt. Veksten vil derfor igjen som vanlig bli finansiert ved å holde igjen på andre budsjettområder som for eksempel samferdselsbudsjettet.

Ulike typer handlingsregler har sterke tradisjoner her til lands. Norge har bygd sin rikdom rundt industrier som først og fremt var avhengig av sjøen som transportmiddel dvs. fiske, metallurgisk tungindustri, skipsverft, redervirksomhet og oljeindustrien. Det har derfor i hele etterkrigstiden vært mindre politisk press og vilje til å bygge for eksempel moderne stamvegnett i Norge. Mens utbygging av et moderne stamvegnett var tvingende nødvendig for økonomisk vekst i alle andre vestlige land, kunne Norge velge å nedprioritere slike utbygginger og allikevel fortsatt være blant verdens rikeste. De gamle øst blokk landene valgte også vekk stamveg nett utbygginger. Der ble resultatene atskillig verre.

Selv om vi er rike har Norge ett vegnett som selv mange u-land kjører forbi. Ser vi spesielt på Norges riksvegnett holder ikke hele 25 768 km (95 pst) Statens Vegvesens normaler for såkalt fullgod standard. Av riksvegnettet er videre 8 875 km stamveger mellom de største byene. Hele 4 970 km (56 pst) av stamvegnettet er i en så elendig forfatning at de ikke engang tilfredsstiller minstekravene til en Europaveg.

Kan vi nordmenn fortsette med å være blant verdens rikeste dersom vi fortsetter å nedprioritere samferdsel? Dagens og morgendagens bedrifter er i større og større grad del av en kjede der all produksjon og distribusjon er avhengig av leveranser fra andre leverandører, både nasjonalt og internasjonalt. Varelageret er i praksis hele tiden under vegs, enten på vegene, på skinnene, i luften eller til sjøs. Denne utviklingen har skjedd i ekspressfart de siste årene. Det medfører derfor behov for helt andre tankeganger innen veg, sjø- og jernbanetransport.

Hver dag forsøker 37 000 vogntog og andre tunge kjøretøy å komme seg fremover på dårlige norske veger. En langsiktig økonomisk vekst er normalt avhengig av en effektiv infrastruktur. Norske bedrifter har i gjennomsnitt 50 pst høyere transportkostnader enn sine europeiske konkurrenter. Selv om den norske stat tar inn store midler på bil og veg avgifter taper den samme stat etter hvert flere og flere arbeidsplasser og skatte inntekter som følge av stadig høyere transportkostnader.

Hellas er det siste vestlige land utenom Norge som har manglet et motorvegnett mellom byene. Gjennom EØS-avtalen er Norge nå med på å finansiere en 680 km lang motorveg som går fra vestkysten av Hellas til grensen mot Tyrkia. EGNATIA ODOS motorvegen er i dag Europas største samferdselsprosjekt der 8000 personer er engasjert i utbyggingen og EU bidrar med 3,8 milliarder Euro. Har ikke Hellas hørt om handlingsregelen?

I Øst-Europa foregår det nå en storstilt motorvegutbygging i samtlige land som for eksempel Slovenia (590 km), Polen (2359 km), Ungarn (490 km), Romania (900 km), Russland (650 km) Har ikke disse landene heller hørt om handlingsregelen? Øst-europeiske trailersjåfører trekker lodd for å slippe å være den .uheldige. som må kjøre på norske veger . de dårligste i Europa . skapt av handlingsregelen!

Norge som nasjon bør tillate inflasjon i de få sektorene som bidrar til nivå heving av økonomien. Dette gjelder spesielt anleggssektoren. I et langsiktig nasjonalt perspektiv bør nivået på denne bransjen gradvis øke og deretter bør den holdes på et generelt mye høyere nivå enn i dag uavhengig av konjunkturutviklingen forøvrig.

Norsk politikk bør derfor i mye større grad dreies over på bruk av midler som kan gi store fremtidige avkastninger selv om de på kort sikt kan gi press i økonomien. Det betyr kanalisering av mer midler til store investeringer i veg-, jernbane-, energi- og telenett. Bare på den måten kan sannsynligvis høykostnadslandet Norge overleve på lang sikt. Det betyr videre å holde igjen veksten til offentlig kortsiktig forbruk slik at handlingsregelen fortsatt er intakt.

Er du klar for utfordringen finansminister Kristin Halvorsen?

Leif Kåre Spartveit
Ansvarlig vegpolitikk
Bedre veier NÅ