Det var sannelig på høy tid at ledende samferdselsmiljøer i Norge nå har skjønt at høyt trafikkerte stamveger ikke kan være noe annet enn fire-felts veger med midtrabatt. Hadde Norge på 60-tallet satset slik man nå har tenkt kunne mange lidelser og savn i norske hjem vært unngått. Statistikken over norsk feilslått samferdselspolitikk er nemlig en svært dyster lesning som mange ledende politikere, fagpersoner og økonomer opp gjennom årene burde vært stilt til ansvar for.
Vegmyndighetene i de fleste land skjønte allerede på 50 tallet at vegstandarden har en avgjørende positiv effekt i å redusere antall drepte der trafikktettheten er høy. Dette gir igjen en generell positiv effekt i å redusere antall trafikk drepte totalt sett. Norske vegmyndigheter må derimot ha sett seg blindt på statistikken som viste at Norge lå lavt i antall trafikkdrepte pr. innbygger. Hadde de derimot sett på statistikken over drepte pr. kjørte km hadde de sett at de fleste land lå temmelig likt. Norge og f.eks. USA lå her svært likt. I USA har de minst 50 vegstrekninger med like stor eller større trafikktetthet som Lysaker - Bjørvika. Normalt skulle da USA være langt over Norge i antall drepte pr. kjørte km.
Antall trafikk drepte pr. kjørte km er ikke høyere i land med høy trafikktetthet enn i land med lav trafikk tetthet når vegnettet i førstnevnte land er utbygd til en sikker standard. Dersom USA hadde hatt samme trafikktetthet opp gjennom årene uten å bygge ut over 100 000 km med motorveger viser beregninger at USA ville hatt minst 200 000 flere trafikkdrepte og 12 millioner flere trafikkskadde de siste 40 år.
Norge lå lavt på statistikkene ene og alene fordi vi hadde så mange strekninger med lav trafikktetthet. På strekninger med høy trafikktetthet derimot er norske veger rene dødsfellene. Så sent som på 80-90 tallet ble strekninger langs E-6 i Østfold og Gardermoen-Lillehammer bygd ut som motorveger klasse B.
I dødens triangel mellom Larvik - Oslo - Lillehammer og Lillehammer - Oslo - Halden har de aller fleste stygge ulykkene skjedd på de delene av veien som har vært to-felts uten midtrabatt. Ikke mindre enn 94 liv har gått tapt på dødsvegen E-6 mellom Gardermoen og Lillehammer siden 1993. Enda flere er blitt invalidisert for resten av livet. I samme periode har det vært svært få alvorlige ulykker mellom Gardermoen og Oslo selv om trafikken her er mye større. Siden 1993 har tilsvarende 63 personer blitt drept og 84 blitt svært hardt skadd på E6 gjennom Østfold. Etter utbygging til fire felts veg i 2009 vil dødsulykkene sannsynligvis her bli tilnærmet null. Og de vil ikke forflytte seg til andre veier i Østfold da E-6 er den veien der trafikktettheten er desidert høyest i dag. Så nå har vi endelig lært!
Leif Kåre Spartveit
Kristiansand